Hadith Representative
Al Mumit
Imam Ibnu Majah : 3065حَدَّثَنَا هِشَامُ بْنُ عَمَّارٍ حَدَّثَنَا حَاتِمُ بْنُ إِسْمَعِيلَ حَدَّثَنَا جَعْفَرُ بْنُ مُحَمَّدٍ عَنْ أَبِيهِ قَالَدَخَلْنَا عَلَى جَابِرِ بْنِ عَبْدِ اللَّهِ فَلَمَّا انْتَهَيْنَا إِلَيْهِ سَأَلَ عَنْ الْقَوْمِ حَتَّى انْتَهَى إِلَيَّ فَقُلْتُ أَنَا مُحَمَّدُ بْنُ عَلِيِّ بْنِ الْحُسَيْنِ فَأَهْوَى بِيَدِهِ إِلَى رَأْسِي فَحَلَّ زِرِّي الْأَعْلَى ثُمَّ حَلَّ زِرِّي الْأَسْفَلَ ثُمَّ وَضَعَ كَفَّهُ بَيْنَ ثَدْيَيَّ وَأَنَا يَوْمَئِذٍ غُلَامٌ شَابٌّ فَقَالَ مَرْحَبًا بِكَ سَلْ عَمَّا شِئْتَ فَسَأَلْتُهُ وَهُوَ أَعْمَى فَجَاءَ وَقْتُ الصَّلَاةِ فَقَامَ فِي نِسَاجَةٍ مُلْتَحِفًا بِهَا كُلَّمَا وَضَعَهَا عَلَى مَنْكِبَيْهِ رَجَعَ طَرَفَاهَا إِلَيْهِ مِنْ صِغَرِهَا وَرِدَاؤُهُ إِلَى جَانِبِهِ عَلَى الْمِشْجَبِ فَصَلَّى بِنَا فَقُلْتُ أَخْبِرْنَا عَنْ حَجَّةِ رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فَقَالَ بِيَدِهِ فَعَقَدَ تِسْعًا وَقَالَ إِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ مَكَثَ تِسْعَ سِنِينَ لَمْ يَحُجَّ فَأَذَّنَ فِي النَّاسِ فِي الْعَاشِرَةِ أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ حَاجٌّ فَقَدِمَ الْمَدِينَةَ بَشَرٌ كَثِيرٌ كُلُّهُمْ يَلْتَمِسُ أَنْ يَأْتَمَّ بِرَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ وَيَعْمَلَ بِمِثْلِ عَمَلِهِ فَخَرَجَ وَخَرَجْنَا مَعَهُ فَأَتَيْنَا ذَا الْحُلَيْفَةِ فَوَلَدَتْ أَسْمَاءُ بِنْتُ عُمَيْسٍ مُحَمَّدَ بْنَ أَبِي بَكْرٍ فَأَرْسَلَتْ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ كَيْفَ أَصْنَعُ قَالَ اغْتَسِلِي وَاسْتَثْفِرِي بِثَوْبٍ وَأَحْرِمِي فَصَلَّى رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فِي الْمَسْجِدِ ثُمَّ رَكِبَ الْقَصْوَاءَ حَتَّى إِذَا اسْتَوَتْ بِهِ نَاقَتُهُ عَلَى الْبَيْدَاءِ قَالَ جَابِرٌ نَظَرْتُ إِلَى مَدِّ بَصَرِي مِنْ بَيْنِ يَدَيْهِ بَيْنَ رَاكِبٍ وَمَاشٍ وَعَنْ يَمِينِهِ مِثْلُ ذَلِكَ وَعَنْ يَسَارِهِ مِثْلُ ذَلِك وَمِنْ خَلْفِهِ مِثْلُ ذَلِكَ وَرَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ بَيْنَ أَظْهُرِنَا وَعَلَيْهِ يَنْزِلُ الْقُرْآنُ وَهُوَ يَعْرِفُ تَأْوِيلَهُ مَا عَمِلَ بِهِ مِنْ شَيْءٍ عَمِلْنَا بِهِ فَأَهَلَّ بِالتَّوْحِيدِ لَبَّيْكَ اللَّهُمَّ لَبَّيْكَ لَبَّيْكَ لَا شَرِيكَ لَكَ لَبَّيْكَ إِنَّ الْحَمْدَ وَالنِّعْمَةَ لَكَ وَالْمُلْكَ لَا شَرِيكَ لَكَ وَأَهَلَّ النَّاسُ بِهَذَا الَّذِي يُهِلُّونَ بِهِ فَلَمْ يَرُدَّ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ عَلَيْهِمْ شَيْئًا مِنْهُ وَلَزِمَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ تَلْبِيَتَهُ قَالَ جَابِرٌ لَسْنَا نَنْوِي إِلَّا الْحَجَّ لَسْنَا نَعْرِفُ الْعُمْرَةَ حَتَّى إِذَا أَتَيْنَا الْبَيْتَ مَعَهُ اسْتَلَمَ الرُّكْنَ فَرَمَلَ ثَلَاثًا وَمَشَى أَرْبَعًا ثُمَّ قَامَ إِلَى مَقَامِ إِبْرَاهِيمَ فَقَالَ{ وَاتَّخِذُوا مِنْ مَقَامِ إِبْرَاهِيمَ مُصَلًّى }فَجَعَلَ الْمَقَامَ بَيْنَهُ وَبَيْنَ الْبَيْتِ فَكَانَ أَبِي يَقُولُ وَلَا أَعْلَمُهُ إِلَّا ذَكَرَهُ عَنْ النَّبِيِّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ إِنَّهُ كَانَ يَقْرَأُ فِي الرَّكْعَتَيْنِ قُلْ يَا أَيُّهَا الْكَافِرُونَ وَ قُلْ هُوَ اللَّهُ أَحَدٌ ثُمَّ رَجَعَ إِلَى الْبَيْتِ فَاسْتَلَمَ الرُّكْنَ ثُمَّ خَرَجَ مِنْ الْبَابِ إِلَى الصَّفَا حَتَّى إِذَا دَنَا مِنْ الصَّفَا قَرَأَ{ إِنَّ الصَّفَا وَالْمَرْوَةَ مِنْ شَعَائِرِ اللَّهِ }نَبْدَأُ بِمَا بَدَأَ اللَّهُ بِهِ فَبَدَأَ بِالصَّفَا فَرَقِيَ عَلَيْهِ حَتَّى رَأَى الْبَيْتَ فَكَبَّرَ اللَّهَ وَهَلَّلَهُ وَحَمِدَهُ وَقَالَ لَا إِلَهَ إِلَّا اللَّهُ وَحْدَهُ لَا شَرِيكَ لَهُ لَهُ الْمُلْكُ وَلَهُ الْحَمْدُ يُحْيِي وَيُمِيتُ وَهُوَ عَلَى كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ لَا إِلَهَ إِلَّا اللَّهُ وَحْدَهُ لَا شَرِيكَ لَهُ أَنْجَزَ وَعْدَهُ وَنَصَرَ عَبْدَهُ وَهَزَمَ الْأَحْزَابَ وَحْدَهُ ثُمَّ دَعَا بَيْنَ ذَلِكَ وَقَالَ مِثْلَ هَذَا ثَلَاثَ مَرَّاتٍ ثُمَّ نَزَلَ إِلَى الْمَرْوَةِ فَمَشَى حَتَّى إِذَا انْصَبَّتْ قَدَمَاهُ رَمَلَ فِي بَطْنِ الْوَادِي حَتَّى إِذَا صَعِدَتَا يَعْنِي قَدَمَاهُ مَشَى حَتَّى أَتَى الْمَرْوَةَ فَفَعَلَ عَلَى الْمَرْوَةِ كَمَا فَعَلَ عَلَى الصَّفَا فَلَمَّا كَانَ آخِرُ طَوَافِهِ عَلَى الْمَرْوَةِ قَالَ لَوْ أَنِّي اسْتَقْبَلْتُ مِنْ أَمْرِي مَا اسْتَدْبَرْتُ لَمْ أَسُقْ الْهَدْيَ وَجَعَلْتُهَا عُمْرَةً فَمَنْ كَانَ مِنْكُمْ لَيْسَ مَعَهُ هَدْيٌ فَلْيَحْلِلْ وَلْيَجْعَلْهَا عُمْرَةً فَحَلَّ النَّاسُ كُلُّهُمْ وَقَصَّرُوا إِلَّا النَّبِيَّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ وَمَنْ كَانَ مَعَهُ الْهَدْيُ فَقَامَ سُرَاقَةُ بْنُ مَالِكِ بْنِ جُعْشُمٍ فَقَالَ يَا رَسُولَ اللَّهِ أَلِعَامِنَا هَذَا أَمْ لِأَبَدِ الْأَبَدِ قَالَ فَشَبَّكَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ أَصَابِعَهُ فِي الْأُخْرَى وَقَالَ دَخَلَتْ الْعُمْرَةُ فِي الْحَجِّ هَكَذَا مَرَّتَيْنِ لَا بَلْ لِأَبَدِ الْأَبَدِ قَالَ وَقَدِمَ عَلِيٌّ بِبُدْنِ النَّبِيِّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فَوَجَدَ فَاطِمَةَ مِمَّنْ حَلَّ وَلَبِسَتْ ثِيَابًا صَبِيغًا وَاكْتَحَلَتْ فَأَنْكَرَ ذَلِكَ عَلَيْهَا عَلِيٌّ فَقَالَتْ أَمَرَنِي أَبِي بِهَذَا فَكَانَ عَلِيٌّ يَقُولُ بِالْعِرَاقِ فَذَهَبْتُ إِلَى رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ مُحَرِّشًا عَلَى فَاطِمَةَ فِي الَّذِي صَنَعَتْهُ مُسْتَفْتِيًا رَسُولَ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فِي الَّذِي ذَكَرَتْ عَنْهُ وَأَنْكَرْتُ ذَلِكَ عَلَيْهَا فَقَالَ صَدَقَتْ صَدَقَتْ مَاذَا قُلْتُ حِينَ فَرَضْتَ الْحَجَّ قَالَ قُلْتُ اللَّهُمَّ إِنِّي أُهِلُّ بِمَا أَهَلَّ بِهِ رَسُولُكَ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ قَالَ فَإِنَّ مَعِي الْهَدْيَ فَلَا تَحِلَّ قَالَ فَكَانَ جَمَاعَةُ الْهَدْيِ الَّذِي جَاءَ بِهِ عَلِيٌّ مِنْ الْيَمَنِ وَالَّذِي أَتَى بِهِ النَّبِيُّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ مِنْ الْمَدِينَةِ مِائَةً ثُمَّ حَلَّ النَّاسُ كُلُّهُمْ وَقَصَّرُوا إِلَّا النَّبِيَّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ وَمَنْ كَانَ مَعَهُ هَدْيٌ فَلَمَّا كَانَ يَوْمُ التَّرْوِيَةِ وَتَوَجَّهُوا إِلَى مِنًى أَهَلُّوا بِالْحَجِّ فَرَكِبَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فَصَلَّى بِمِنًى الظُّهْرَ وَالْعَصْرَ وَالْمَغْرِبَ وَالْعِشَاءَ وَالصُّبْحَ ثُمَّ مَكَثَ قَلِيلًا حَتَّى طَلَعَتْ الشَّمْسُ وَأَمَرَ بِقُبَّةٍ مِنْ شَعَرٍ فَضُرِبَتْ لَهُ بِنَمِرَةَ فَسَارَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ لَا تَشُكُّ قُرَيْشٌ إِلَّا أَنَّهُ وَاقِفٌ عِنْدَ الْمَشْعَرِ الْحَرَامِ أَوْ الْمُزْدَلِفَةِ كَمَا كَانَتْ قُرَيْشٌ تَصْنَعُ فِي الْجَاهِلِيَّةِ فَأَجَازَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ حَتَّى أَتَى عَرَفَةَ فَوَجَدَ الْقُبَّةَ قَدْ ضُرِبَتْ لَهُ بِنَمِرَةَ فَنَزَلَ بِهَا حَتَّى إِذَا زَاغَتْ الشَّمْسُ أَمَرَ بِالْقَصْوَاءِ فَرُحِلَتْ لَهُ فَرَكِبَ حَتَّى أَتَى بَطْنَ الْوَادِي فَخَطَبَ النَّاسَ فَقَالَ إِنَّ دِمَاءَكُمْ وَأَمْوَالَكُمْ عَلَيْكُمْ حَرَامٌ كَحُرْمَةِ يَوْمِكُمْ هَذَا فِي شَهْرِكُمْ هَذَا فِي بَلَدِكُمْ هَذَا أَلَا وَإِنَّ كُلَّ شَيْءٍ مِنْ أَمْرِ الْجَاهِلِيَّةِ مَوْضُوعٌ تَحْتَ قَدَمَيَّ هَاتَيْنِ وَدِمَاءُ الْجَاهِلِيَّةِ مَوْضُوعَةٌ وَأَوَّلُ دَمٍ أَضَعُهُ دَمُ رَبِيعَةَ بْنِ الْحَارِثِ كَانَ مُسْتَرْضِعًا فِي بَنِي سَعْدٍ فَقَتَلَتْهُ هُذَيْلٌ وَرِبَا الْجَاهِلِيَّةِ مَوْضُوعٌ وَأَوَّلُ رِبًا أَضَعُهُ رِبَانَا رِبَا الْعَبَّاسِ بْنِ عَبْدِ الْمُطَّلِبِ فَإِنَّهُ مَوْضُوعٌ كُلُّهُ فَاتَّقُوا اللَّهَ فِي النِّسَاءِ فَإِنَّكُمْ أَخَذْتُمُوهُنَّ بِأَمَانَةِ اللَّهِ وَاسْتَحْلَلْتُمْ فُرُوجَهُنَّ بِكَلِمَةِ اللَّهِ وَإِنَّ لَكُمْ عَلَيْهِنَّ أَنْ لَا يُوطِئْنَ فُرُشَكُمْ أَحَدًا تَكْرَهُونَهُ فَإِنْ فَعَلْنَ ذَلِكَ فَاضْرِبُوهُنَّ ضَرْبًا غَيْرَ مُبَرِّحٍ وَلَهُنَّ عَلَيْكُمْ رِزْقُهُنَّ وَكِسْوَتُهُنَّ بِالْمَعْرُوفِ وَقَدْ تَرَكْتُ فِيكُمْ مَا لَمْ تَضِلُّوا إِنْ اعْتَصَمْتُمْ بِهِ كِتَابَ اللَّهِ وَأَنْتُمْ مَسْئُولُونَ عَنِّي فَمَا أَنْتُمْ قَائِلُونَ قَالُوا نَشْهَدُ أَنَّكَ قَدْ بَلَّغْتَ وَأَدَّيْتَ وَنَصَحْتَ فَقَالَ بِإِصْبَعِهِ السَّبَّابَةِ إِلَى السَّمَاءِ وَيَنْكُبُهَا إِلَى النَّاسِ اللَّهُمَّ اشْهَدْ اللَّهُمَّ اشْهَدْ ثَلَاثَ مَرَّاتٍ ثُمَّ أَذَّنَ بِلَالٌ ثُمَّ أَقَامَ فَصَلَّى الظُّهْرَ ثُمَّ أَقَامَ فَصَلَّى الْعَصْرَ وَلَمْ يُصَلِّ بَيْنَهُمَا شَيْئًا ثُمَّ رَكِبَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ حَتَّى أَتَى الْمَوْقِفَ فَجَعَلَ بَطْنَ نَاقَتِهِ إِلَى الصَّخَرَاتِ وَجَعَلَ حَبْلَ الْمُشَاةِ بَيْنَ يَدَيْهِ وَاسْتَقْبَلَ الْقِبْلَةَ فَلَمْ يَزَلْ وَاقِفًا حَتَّى غَرَبَتْ الشَّمْسُ وَذَهَبَتْ الصُّفْرَةُ قَلِيلًا حَتَّى غَابَ الْقُرْصُ وَأَرْدَفَ أُسَامَةَ بْنَ زَيْدٍ خَلْفَهُ فَدَفَعَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ وَقَدْ شَنَقَ الْقَصْوَاءَ بِالزِّمَامِ حَتَّى إِنَّ رَأْسَهَا لَيُصِيبُ مَوْرِكَ رَحْلِهِ وَيَقُولُ بِيَدِهِ الْيُمْنَى أَيُّهَا النَّاسُ السَّكِينَةَ السَّكِينَةَ كُلَّمَا أَتَى حَبْلًا مِنْ الْحِبَالِ أَرْخَى لَهَا قَلِيلًا حَتَّى تَصْعَدَ ثُمَّ أَتَى الْمُزْدَلِفَةَ فَصَلَّى بِهَا الْمَغْرِبَ وَالْعِشَاءَ بِأَذَانٍ وَاحِدٍ وَإِقَامَتَيْنِ وَلَمْ يُصَلِّ بَيْنَهُمَا شَيْئًا ثُمَّ اضْطَجَعَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ حَتَّى طَلَعَ الْفَجْرُ فَصَلَّى الْفَجْرَ حِينَ تَبَيَّنَ لَهُ الصُّبْحُ بِأَذَانٍ وَإِقَامَةٍ ثُمَّ رَكِبَ الْقَصْوَاءَ حَتَّى أَتَى الْمَشْعَرَ الْحَرَامَ فَرَقِيَ عَلَيْهِ فَحَمِدَ اللَّهَ وَكَبَّرَهُ وَهَلَّلَهُ فَلَمْ يَزَلْ وَاقِفًا حَتَّى أَسْفَرَ جِدًّا ثُمَّ دَفَعَ قَبْلَ أَنْ تَطْلُعَ الشَّمْسُ وَأَرْدَفَ ال
Har fortalt oss [Hisyam bin Ammar]; har fortalt oss [Hatim bin Isma'il]; har fortalt oss [Ja'far bin Muhammad] fra [faren sin], han sa: «Jeg kom en gang for å se [Jabir bin Abdullah]. Da vi møtte ham, spurte han hvordan folk hadde det, helt til han spurte om meg. Så jeg svarte: «Jeg er Muhammad bin Ali bin Husain». Så la han hånden sin på hodet mitt mens han kneppet opp de øvre og nedre knappene mine, og la deretter skulderen sin mellom brystet mitt, og på den tiden var jeg fortsatt et barn som hadde nådd voksen alder. Han sa: «Velkommen, spør hva du vil». Jeg spurte ham fordi han var blind. Inntil det var tid for bønn, sto han på bønnematten sin, som, hvis han plasserte hælene på sidene av bønnematten, ville trekke på grunn av den lille størrelsen på bønnematten, mens sjalet hans hang over skuldrene hans og han ba mens han ledet oss.» Så spurte jeg: «Fortell oss hvordan Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam utførte Hajj!» «Så gestikulerte han med hånden sin, strakte ut sine ni fingre og sa: «Sannelig, Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam dro ikke på Hajj på ni år, så oppfordret han folk til å utføre Hajj i det tiende året. Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam dro på Hajj, så kom mange mennesker til Medina, de ville alle samles med profeten Sallallahu Alaihi Wasallam og gjøre det han gjorde. Så han dro, og vi dro med ham. Da vi ankom Dzul Hulaifah, fødte Asma bint Umais Muhammad bin Abu Bakr, så hun ble sendt for å spørre: «Hva skal jeg gjøre?» Så sa han til Asma: «Ta et bad og bind det tett sammen med en klut og utfør ihram.» Så ba Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam i moskeen og red deretter på Qashwa-kamelen, og kamelen sto oppreist og bar ham over Saharaørkenen.» Jabir sa: « «Så langt jeg kunne se, så jeg mange mennesker foran ham, mellom bilførere og fotgjengere, også på høyre, venstre og bak ham – mange mennesker var synlige –. Rasulullah Shallallahu Alaihi Wasallam var blant oss, mens Koranen ble åpenbart for ham, og han var veldig bevisst på dens takwil. Uansett hva han gjør, gjør vi det også.» Han styrket sin monoteistiske stemme ved å si: «Jeg oppfyller Ditt kall, O Allah. Jeg oppfyller Ditt kall, jeg oppfyller Ditt kall. Det er ingen partner for Deg, jeg oppfyller Ditt kall. Sannelig, lovprisning, glede og rike tilhører bare Deg, Du har ingen partnere.» Folk hevet også stemmene sine med lesningen de sa, og han sallallahu alaihi wasallam sa ingenting om handlingene deres. Han sallallahu alaihi wasallam fortsatte å lese sin talbiyah.» Jabir Radliallahu Anhu sa igjen: «Vi har ingen annen intensjon enn å utføre Hajj, og vi vet ikke om Umrah ennå.» Da vi ankom Baitullah med ham, gned – kysset – han umiddelbart Rukun – begynnelsen av Tawaf –, jogget deretter tre runder og gikk normalt de andre fire rundene. Så gikk han til Ibrahims maqam, mens han leste verset: «Og gjør Maqam Ibrahim til et bønnested». Han plasserte seg også mellom Maqam Ibrahim og Baitullah – Kaaba –. – Min far sa: – «og jeg vet ikke om han ikke nevnte det fra profeten sallallaahu alaihi wasallam; at profeten leste surahene Al Kaafiruun og Al Ikhlaash i de to rak'ah-bønnene – ved Maqam Ibrahim –. Så returnerte han til Baitullah, gned – kysset eller hilste – Rukun – begynnelsen av Tawaf –, deretter gikk han ut av døren til – Kaaba – mot Safa-høyden. Og da han nærmet seg Shafa, leste han:» «Shafa og Marwa er sannelig blant Allahs tegn, vi starter -sa'i- med det Allah Subhanahu Wa Ta'ala har startet.» Han begynte å be fra Safa, klatret deretter opp bakken til han kunne se Kabaen, så sa han takbir, tahlil og tahmid mens han sa: «Det er ingen gud utenom Allah alene som ikke har noen partnere. Til Ham er riket og til Ham er all lovprisning. -Han- er den Allmektige som gir liv og den Allmektige som dreper, og Han er allmektig over alt. Det er ingen gud utenom Allah alene, som ikke har noen partner, som oppfyller Sine løfter, hjelper Sine tjenere og beseirer alle grupper alene.» Så ba han mellom lesningene, og sa deretter lesningen tre ganger. Han gikk deretter ned til Marwa, mens han gikk slik at når beina hans var strake, jogget han midt i dalen. Da beina hans hadde klatret, gikk han til han kom til Marwa. I Marwa gjorde han det han gjorde i Shafa. Og da Tawafen hans endte i Marwa, sa han: «Hvis jeg sto overfor det jeg snudde meg bak, ville jeg ikke ledet det slaktede dyret – al hadyu –, og jeg ville gjøre det til en Umrah. Den blant dere som ikke bringer et ofret dyr, skal akseptere det og gjøre det til en tilbedelseshandling.» Så alle var tahallul og korte håret sitt kort, unntatt profeten sallallaahu alaihi wasallam og menneskene som brakte de slaktede dyrene. Så reiste Suraqah bin Malik bin Ju'syum seg og sa: «Å Allahs sendebud, gjelder dette for dette året, eller for alltid?» – Fortelleren – sa; «Rasulullah sallallahu alaihi wasallam flettet fingrene sammen mens han svarte; «Umrah er inkludert i Hajj – hajj tamattu» – slik gjøres det.» Han sa det to ganger og sa deretter: «Nei – dette gjelder bare for dette året – men for alltid.» – Fortelleren – sa; «Ali Radliallahu Anhu kom med en kamel – al hadyu – fra profeten sallallahu alaihi wasallam, så han fant Fatima, en av personene som sto midt i gangen hun hadde på seg fargede klær og bind for øynene. Ali klandret henne, så Fatimah sa: «Min far – profeten sallallahu alaihi wasallam – har bedt meg om å gjøre dette.» Ali Radliallahu Anhu sa det mens han var i Irak: «Så gikk jeg for å be Rasulullah sallallahu alaihi wasallam om råd og klaget over Fatimahs handlinger, som jeg benektet. Så svarte han: «Hun – Fatima – har rett, hun har rett. Hva sa jeg da du ville utføre Hajj først?» Ali svarte: «Jeg sa: «O Allah, jeg hever stemmen som ble hevet av ditt sendebud sallallahu alaihi wasallam.» Han sa: «Sannelig, jeg brakte et offerdyr, så ikke bli med i tahallul.» – Fortelleren – sa: «Offerdyrene som Ali brakte fra Jemen og de som Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam brakte fra Medina var til sammen hundre. Så gjorde alle tahallul og korte håret sitt, unntatt profeten sallallahu alaihi Wasallam og menneskene som brakte offerdyrene. Da dagen for Tarwiyah kom, dro de alle til Mina og ropte sin intensjon til Hajj. Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam satte seg inn i et kjøretøy, og der utførte han middagsbønnen, Asr-bønnen, Maghrib-bønnen, Isha-bønnen og Fajr-bønnen. Vent deretter en stund til solen står opp, og beordret deretter at kuppelen skulle reises i Mash'aril, det er haram, så den er plantet i Namirah. Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam gikk deretter slik Quraysh vanligvis gjorde, men han stoppet ved Mash'aril Haram eller Muzdalifah. Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam tillot ham å ankomme Arafat.» Og da han nærmet seg kuppelen som var blitt reist ved Namirah, stoppet han der. Da solen gikk ned, beordret han at kamelen sin – Qashwa – skulle hentes, og han red på den til han kom til bunnen av dalen. Så forkynte han for folkemengden: «Sannelig, deres blod, rikdom, ære og lykke – deres herlighet – er haram, slik det er haram i denne dagen, i deres måned og i deres land. Husk, sannelig, alle jahiliyyas ting er ydmyket under mine føtter. Jahiliyyas blod er blitt ydmyket, og blodet jeg først foraktet var blodet til Rabi'ah bin Harith – som tidligere ba om næring fra Bani Sa'ad og ble drept av Hudzail – riba jahiliyyah er blitt avskaffet, mens den første ågeren jeg avskaffet var vår åger, nemlig åger begått av Abbas bin Abdul Muthallib. Alle disse er blitt avskaffet.» Så frykt Allah for kvinner, fordi du har gjort dem til hustruer med Allahs mandat og du har gjort farji lovlig med Allahs ord. Faktisk er din rett over dem at de ikke lar andre mennesker du hater sove i din seng. Hvis dine koner gjør dette, så slå dem med et slag som ikke gjør vondt. Og at de må forsørge deg og kle deg på en god måte. Jeg etterlater deg to ting som, hvis du holder deg til dem, ikke vil gå på villspor, nemlig Allahs bok. Og du er ansvarlig overfor meg. Hva vil du da si? ' De svarte: 'Vi vitner om at du har formidlet, utført oppgaver og gitt råd. Så sa han mens han pekte fingeren mot himmelen: 'Å Allah, se! Å Allah, vitne.' Han sa det tre ganger. Så sa Bilal kallet til bønn, deretter iqamat, deretter ba han Zhuhur-bønnen. -Etter det- Bilal returnerte til qamat, deretter ba han Asr-bønnen og utførte ingen bønn mellom de to. Så kjørte Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam kjøretøyet sitt til han nådde stedet for wukuf. Så satte han seg på kamelen sin – slik at kamelens mage berørte jordet – og la et vandretau foran seg, deretter vendte han seg mot Qibla. Han fortsatte å utføre wukuf til solen gikk ned og det gulaktige lyset forsvant litt og solkulen sank. Så fulgte han Usamah bin Said med ryggen og dro. Han bandt også Qashwa med tøyler, slik at hodet hans nesten berørte bunnen av beina på kjøretøyet han kjørte. Mens han gestikulerte med høyre hånd, sa han: «Å folk, vær rolige, vær rolige!» Hver gang han strakte ut tøylene på kamelen sin, slappet han litt av slik at kamelen hevet seg litt. Så ankom han Muzdalifah, og utførte deretter Maghrib- og Isha-bønnene der med ett bønnrop og to iqamat. Og han utførte ingen bønner mellom de to. Så la han seg ned til daggry. (Freden er Gud, fred og velsignelse) Han holdt morgenbønnen da det ble klart for ham at det var daggry, med ett bønnrop og én iqamat. Så red han på Qashwaen til han kom til Mash'aril Haram, deretter klatret han opp bakken og priste Allah -bertahmid-, glorifiserte Ham -bertakbir- og bekreftet Ham -bertahlil-. Han fortsatte å utføre Wukuf til solen var helt lys, og dro deretter før solen sto opp. Han bar Fadl bin Abbas - en mann med godt hår, hvit hud og en kjekk mann - på ryggen. Da Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam dro, passerte han kvinner som løp, så han så på dem og la deretter hånden til den andre siden. I mellomtiden snudde Fadl ansiktet til den andre siden. Da han ankom Muhassar, beveget han seg litt og tok en snarvei til Kubra -Aqabah- Jumrah, og ankom umiddelbart Jumrah som lå på siden av treet. Så kastet han sju småstein med en takbir på hvert kast, –med- småstein som var like store som småstein fra en sprettert. Og han kastet den fra dalens innerste del. Så gikk han til stedet der offerdyrene ble slaktet. Der slaktet han selv seksti-tre offerdyr og overlot resten til Ali sammen med offerdyrene. Så beordret han at et stykke kjøtt skulle legges til side fra hvert offerdyr han slaktet, deretter legges i en kjele og deretter kokes. Rasulullah og Ali spiste også og nippet til sausen. Så gikk Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam til Kabaen – for å utføre Tawaf Ifadhah –, deretter utførte han middagsbønnen i Mekka og kom til Bani Abdul Muththalib som samlet Zamzam-vann. Han sa: «Ta det, O Bani Muthtalib. Hvis ikke folket hadde overgått deg ved å gi deg drikken din, ville jeg ha kjempet med deg om det.» Så ga de ham en bøtte, sallallaahu alaihi wasallam, og han drakk av den.