Hadith Representative
Latar belakang pengusiran Yahudi Khaibar oleh Umar RA akibat penganiayaan terhadap Abdullah bin Umar dan pemberian ganti rugi harta bagi mereka
Imam Bukhari : 2528حَدَّثَنَا أَبُو أَحْمَدَ مَرَّارُ بْنُ حَمُّويَهْ حَدَّثَنَا مُحَمَّدُ بْنُ يَحْيَى أَبُو غَسَّانَ الْكِنَانِيُّ أَخْبَرَنَا مَالِكٌ عَنْ نَافِعٍ عَنْ ابْنِ عُمَرَ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهُمَا قَالَلَمَّا فَدَعَ أَهْلُ خَيْبَرَ عَبْدَ اللَّهِ بْنَ عُمَرَ قَامَ عُمَرُ خَطِيبًا فَقَالَ إِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ كَانَ عَامَلَ يَهُودَ خَيْبَرَ عَلَى أَمْوَالِهِمْ وَقَالَ نُقِرُّكُمْ مَا أَقَرَّكُمْ اللَّهُ وَإِنَّ عَبْدَ اللَّهِ بْنَ عُمَرَ خَرَجَ إِلَى مَالِهِ هُنَاكَ فَعُدِيَ عَلَيْهِ مِنْ اللَّيْلِ فَفُدِعَتْ يَدَاهُ وَرِجْلَاهُ وَلَيْسَ لَنَا هُنَاكَ عَدُوٌّ غَيْرَهُمْ هُمْ عَدُوُّنَا وَتُهْمَتُنَا وَقَدْ رَأَيْتُ إِجْلَاءَهُمْ فَلَمَّا أَجْمَعَ عُمَرُ عَلَى ذَلِكَ أَتَاهُ أَحَدُ بَنِي أَبِي الْحُقَيْقِ فَقَالَ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ أَتُخْرِجُنَا وَقَدْ أَقَرَّنَا مُحَمَّدٌ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ وَعَامَلَنَا عَلَى الْأَمْوَالِ وَشَرَطَ ذَلِكَ لَنَا فَقَالَ عُمَرُ أَظَنَنْتَ أَنِّي نَسِيتُ قَوْلَ رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ كَيْفَ بِكَ إِذَا أُخْرِجْتَ مِنْ خَيْبَرَ تَعْدُو بِكَ قَلُوصُكَ لَيْلَةً بَعْدَ لَيْلَةٍ فَقَالَ كَانَتْ هَذِهِ هُزَيْلَةً مِنْ أَبِي الْقَاسِمِ قَالَ كَذَبْتَ يَا عَدُوَّ اللَّهِ فَأَجْلَاهُمْ عُمَرُ وَأَعْطَاهُمْ قِيمَةَ مَا كَانَ لَهُمْ مِنْ الثَّمَرِ مَالًا وَإِبِلًا وَعُرُوضًا مِنْ أَقْتَابٍ وَحِبَالٍ وَغَيْرِ ذَلِكَرَوَاهُ حَمَّادُ بْنُ سَلَمَةَ عَنْ عُبَيْدِ اللَّهِ أَحْسِبُهُ عَنْ نَافِعٍ عَنْ ابْنِ عُمَرَ عَنْ عُمَرَ عَنْ النَّبِيِّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ اخْتَصَرَهُ
Har fortalt oss at [Abu Ahmad Marrar bin Hammuyah] har fortalt oss at [Muhammad bin Yahya Abu Ghossan Al Kinaniy] har fortalt oss at [Malik] fra [Nafi] fra [Ibn Umar Radliallahu Anhuma] sa: Da folket i Khaibar forstuet Abdullah bin Umar Radliallahu Anhumas hånd, reiste [Umar] seg for å holde en preken og sa: «Sannelig, Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam inngikk tidligere en arbeidsavtale med jødene i Khaibar om å arbeide på deres eiendom - landet - hvor han sa: 'Vi vil bestemme det slik Allah har bestemt det for dere'. Og en dag dro Abdullah bin Umar ut for å arbeide på landet sitt der, og om natten ble han behandlet hardt til hendene og føttene hans var forstuet - forstuet fra leddene sine - selv om vi ikke hadde noen andre fiender der enn dem - folket i Khaibar. De er våre fiender, og de vi mistenker, og jeg er fast bestemt på å fordrive dem.» Da Umar hadde bestemt seg, kom en mann fra Banu Abi Al Huqoiq-stammen til ham og sa: «Å Amirul Mu'minin, skal du utvise oss når Muhammed (fred være med ham) har inngått en kontrakt med oss om vår eiendom – hagen – og også sørget for – for distribusjon av avlingene – om den.» Så sa Umar: «Tror du at jeg har glemt ordet fra Allahs sendebud (fred være med ham)? Det vil si: «Hva ville du gjort hvis du ble utvist fra Khaibar og hunnkamelen din bar deg bort natt etter natt?» Mannen sa: «Dette er bare en spøk fra Abu Al Qasim.» Umar sa: «Du lyver, å Allahs fiende.» Så utviste Umar dem og erstattet prisen på fruktene som var deres med penger, kameler, varer, saler, tøyler og andre ting. Og det ble fortalt av [Hammad bin Salamah] fra [Ubaidullah]; Jeg mistenker fra [Nafi] fra [Ibnu Umar Radliallahu Anhuma] fra [Umar] fra profeten Shallallahu Alaihi Wasallam, som han fortalte kort/konsist.