Hadith Representative
Penangkapan dan pembunuhan Khubaib bin 'Adiy RA oleh Abu Sirwa'ah pada peristiwa Ar-Raji'
Imam Bukhari : 2818حَدَّثَنَا أَبُو الْيَمَانِ أَخْبَرَنَا شُعَيْبٌ عَنْ الزُّهْرِيِّ قَالَ أَخْبَرَنِي عَمْرُو بْنُ أَبِي سُفْيَانَ بْنِ أَسِيدِ بْنِ جَارِيَةَ الثَّقَفِيُّ وَهُوَ حَلِيفٌ لِبَنِي زُهْرَةَ وَكَانَ مِنْ أَصْحَابِ أَبِي هُرَيْرَةَ أَنَّ أَبَا هُرَيْرَةَ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهُ قَالَبَعَثَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ عَشَرَةَ رَهْطٍ سَرِيَّةً عَيْنًا وَأَمَّرَ عَلَيْهِمْ عَاصِمَ بْنَ ثَابِتٍ الْأَنْصَارِيَّ جَدَّ عَاصِمِ بْنِ عُمَرَ بْنِ الْخَطَّابِ فَانْطَلَقُوا حَتَّى إِذَا كَانُوا بِالْهَدَأَةِ وَهُوَ بَيْنَ عُسْفَانَ وَمَكَّةَ ذُكِرُوا لِحَيٍّ مِنْ هُذَيْلٍ يُقَالُ لَهُمْ بَنُو لَحْيَانَ فَنَفَرُوا لَهُمْ قَرِيبًا مِنْ مِائَتَيْ رَجُلٍ كُلُّهُمْ رَامٍ فَاقْتَصُّوا آثَارَهُمْ حَتَّى وَجَدُوا مَأْكَلَهُمْ تَمْرًا تَزَوَّدُوهُ مِنْ الْمَدِينَةِ فَقَالُوا هَذَا تَمْرُ يَثْرِبَ فَاقْتَصُّوا آثَارَهُمْ فَلَمَّا رَآهُمْ عَاصِمٌ وَأَصْحَابُهُ لَجَئُوا إِلَى فَدْفَدٍ وَأَحَاطَ بِهِمْ الْقَوْمُ فَقَالُوا لَهُمْ انْزِلُوا وَأَعْطُونَا بِأَيْدِيكُمْ وَلَكُمْ الْعَهْدُ وَالْمِيثَاقُ وَلَا نَقْتُلُ مِنْكُمْ أَحَدًا قَالَ عَاصِمُ بْنُ ثَابِتٍ أَمِيرُ السَّرِيَّةِ أَمَّا أَنَا فَوَاللَّهِ لَا أَنْزِلُ الْيَوْمَ فِي ذِمَّةِ كَافِرٍ اللَّهُمَّ أَخْبِرْ عَنَّا نَبِيَّكَ فَرَمَوْهُمْ بِالنَّبْلِ فَقَتَلُوا عَاصِمًا فِي سَبْعَةٍ فَنَزَلَ إِلَيْهِمْ ثَلَاثَةُ رَهْطٍ بِالْعَهْدِ وَالْمِيثَاقِ مِنْهُمْ خُبَيْبٌ الْأَنْصَارِيُّ وَابْنُ دَثِنَةَ وَرَجُلٌ آخَرُ فَلَمَّا اسْتَمْكَنُوا مِنْهُمْ أَطْلَقُوا أَوْتَارَ قِسِيِّهِمْ فَأَوْثَقُوهُمْ فَقَالَ الرَّجُلُ الثَّالِثُ هَذَا أَوَّلُ الْغَدْرِ وَاللَّهِ لَا أَصْحَبُكُمْ إِنَّ لِي فِي هَؤُلَاءِ لَأُسْوَةً يُرِيدُ الْقَتْلَى فَجَرَّرُوهُ وَعَالَجُوهُ عَلَى أَنْ يَصْحَبَهُمْ فَأَبَى فَقَتَلُوهُ فَانْطَلَقُوا بِخُبَيْبٍ وَابْنِ دَثِنَةَ حَتَّى بَاعُوهُمَا بِمَكَّةَ بَعْدَ وَقْعَةِ بَدْرٍ فَابْتَاعَ خُبَيْبًا بَنُو الْحَارِثِ بْنِ عَامِرِ بْنِ نَوْفَلِ بْنِ عَبْدِ مَنَافٍ وَكَانَ خُبَيْبٌ هُوَ قَتَلَ الْحَارِثَ بْنَ عَامِرٍ يَوْمَ بَدْرٍ فَلَبِثَ خُبَيْبٌ عِنْدَهُمْ أَسِيرًافَأَخْبَرَنِي عُبَيْدُ اللَّهِ بْنُ عِيَاضٍ أَنَّ بِنْتَ الْحَارِثِ أَخْبَرَتْهُ أَنَّهُمْ حِينَ اجْتَمَعُوا اسْتَعَارَ مِنْهَا مُوسَى يَسْتَحِدُّ بِهَا فَأَعَارَتْهُ فَأَخَذَ ابْنًا لِي وَأَنَا غَافِلَةٌ حِينَ أَتَاهُ قَالَتْ فَوَجَدْتُهُ مُجْلِسَهُ عَلَى فَخِذِهِ وَالْمُوسَى بِيَدِهِ فَفَزِعْتُ فَزْعَةً عَرَفَهَا خُبَيْبٌ فِي وَجْهِي فَقَالَ تَخْشَيْنَ أَنْ أَقْتُلَهُ مَا كُنْتُ لِأَفْعَلَ ذَلِكَ وَاللَّهِ مَا رَأَيْتُ أَسِيرًا قَطُّ خَيْرًا مِنْ خُبَيْبٍ وَاللَّهِ لَقَدْ وَجَدْتُهُ يَوْمًا يَأْكُلُ مِنْ قِطْفِ عِنَبٍ فِي يَدِهِ وَإِنَّهُ لَمُوثَقٌ فِي الْحَدِيدِ وَمَا بِمَكَّةَ مِنْ ثَمَرٍ وَكَانَتْ تَقُولُ إِنَّهُ لَرِزْقٌ مِنْ اللَّهِ رَزَقَهُ خُبَيْبًا فَلَمَّا خَرَجُوا مِنْ الْحَرَمِ لِيَقْتُلُوهُ فِي الْحِلِّ قَالَ لَهُمْ خُبَيْبٌ ذَرُونِي أَرْكَعْ رَكْعَتَيْنِ فَتَرَكُوهُ فَرَكَعَ رَكْعَتَيْنِ ثُمَّ قَالَ لَوْلَا أَنْ تَظُنُّوا أَنَّ مَا بِي جَزَعٌ لَطَوَّلْتُهَا اللَّهُمَّ أَحْصِهِمْ عَدَدًا مَا أُبَالِي حِينَ أُقْتَلُ مُسْلِمًاعَلَى أَيِّ شِقٍّ كَانَ لِلَّهِ مَصْرَعِيوَذَلِكَ فِي ذَاتِ الْإِلَهِ وَإِنْ يَشَأْيُبَارِكْ عَلَى أَوْصَالِ شِلْوٍ مُمَزَّعِفَقَتَلَهُ ابْنُ الْحَارِثِ فَكَانَ خُبَيْبٌ هُوَ سَنَّ الرَّكْعَتَيْنِ لِكُلِّ امْرِئٍ مُسْلِمٍ قُتِلَ صَبْرًا فَاسْتَجَابَ اللَّهُ لِعَاصِمِ بْنِ ثَابِتٍ يَوْمَ أُصِيبَ فَأَخْبَرَ النَّبِيُّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ أَصْحَابَهُ خَبَرَهُمْ وَمَا أُصِيبُوا وَبَعَثَ نَاسٌ مِنْ كُفَّارِ قُرَيْشٍ إِلَى عَاصِمٍ حِينَ حُدِّثُوا أَنَّهُ قُتِلَ لِيُؤْتَوْا بِشَيْءٍ مِنْهُ يُعْرَفُ وَكَانَ قَدْ قَتَلَ رَجُلًا مِنْ عُظَمَائِهِمْ يَوْمَ بَدْرٍ فَبُعِثَ عَلَى عَاصِمٍ مِثْلُ الظُّلَّةِ مِنْ الدَّبْرِ فَحَمَتْهُ مِنْ رَسُولِهِمْ فَلَمْ يَقْدِرُوا عَلَى أَنْ يَقْطَعَ مِنْ لَحْمِهِ شَيْئًا
Har fortalt oss at [Abu Al Yaman] har fortalt oss at [Syuaib] fra [Az Zuhriy] sa at han har fortalt meg [Amru bin Abi Sufyan bin Asid bin Jariyah Ats Tsaqofiy], at han er en alliert av Bani Zuhroh og at han er blant følgesvennene til Abu Hurairah, at [Abu Hurairah Radliallahu Anhu] sa: Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam sendte en militærekspedisjon med ti personer som spioner, og han utnevnte 'Ashim bin Thabit Al Anshoriy, bestefaren til 'Ashim bin Umar bin Al Khoththob, til leder for troppene. De dro av gårde inntil de ankom Al Hada', et sted mellom 'Ushfan og Mekka, og deres oppholdssted ble fortalt til innbyggerne i Hudzail-stammen som vanligvis kalles Banu Lahyan. Så denne stammen mobiliserte nesten to hundre mennesker, som alle var eksperter på bueskyting. De lette også etter spor etter medlemmer av den muslimske militærekspedisjonen. Da de så dem, gjemte Ashim og troppene hans seg bak en liten ås – fadd-fad-. Men stammen omringet dem umiddelbart og ropte: «Kom ned og gi oss det som er i deres hender. For dere er det en garanti og avtale om at vi ikke vil drepe noen av dere.» Ashim bin Thabit, som leder for militærekspedisjonen, sa: «Hva angår meg, ved Allah, jeg vil ikke gå ned med en vantros garanti. O Allah, fortell din profet om vår situasjon.» Så angrep stammen dem med piler til de drepte Ashim og syv av hans menn. Til slutt gikk de tre overlevende medlemmene av ekspedisjonen i land ved å godta garantier og avtaler. Blant dem var Khubaib Al Anshoriy og Ibnu Datsinah og en annen person. – Etter at de tre var nede – fanget de ham og slapp buestrengene sine for å binde de tre. En tredje person sa: «Dette er begynnelsen på svik. Ved Allah, jeg vil ikke følge dere. De er sannelig forbilder for meg.» Det han mente var vennen deres som var blitt drept. Så dro de ham og tvang ham til å følge etter dem, men han nektet helt til de til slutt drepte ham. Så dro de med Khubaib og Ibnu Datsinah helt til de til slutt solgte dem begge i Mekka etter slaget ved Badr. Khubaib ble kjøpt av Banu Al Harits bin Amir bin Nawfal bin 'Abdu Manaf. Tidligere var Khubaib personen som drepte Al Harith bin Amir under slaget ved Badr. Så Khubaib var i deres hender som fange. [Ubaidullah bin Iyadl] fortalte meg at [datteren til Al Harith -Zainab-] fortalte ham at da de ble enige om å drepe Khubaib, lånte Khubaib en barberhøvel fra Zainab for å barbere kjønnshårene sine, så han lånte den til henne. Så tok Khubaib barnet mitt da jeg var uforsiktig, det var fordi barnet mitt nærmet seg ham. -Zainab- sa: «Jeg fant sønnen min i fanget hans mens han -Khubaib - holdt en barberhøvel. Jeg ble virkelig sjokkert i det øyeblikket.» Khubaib så sjokket i ansiktet mitt, så han sa: «Er du bekymret for at jeg skal drepe ham? Jeg kommer virkelig ikke til å gjøre det.» – Zainab sa: «Sannelig, ved Allah, jeg har aldri sett en så god fange som Khubaib. Ved Allah, jeg fant ham en dag mens han spiste druer fra hendene sine, selv om hendene hans var lenket med jern, og det var heller ikke sesong for frukt i Mekka.» Han sa: «Sannelig, det var en velsignelse fra Allah som Han ga Khubaib.» Da de skulle til å forlate Haroms land for å drepe Khubaib i et halal-område, sa Khubaib til dem: «La meg be to raka'at.» Så inviterte de ham. Så Khubaib ba to raka'at og sa: «Hvis det ikke var for at dere trodde jeg var redd, ville jeg selvfølgelig ha forlenget bønnen min. O Allah, ødelegg dem alle.» – Så fremførte han poesi – «Jeg bryr meg ikke så lenge jeg blir drept som muslim # I hvilken del av kroppen min jeg blir drept på Allahs vei». # «Det må være en belønning for alt dette hos Allah # Hvis Han vil, velsigner Han det revne kjøttet». Til slutt drepte Ibn Al Harith ham. Og Khubaib var den første personen som eksemplifiserte de to rak'ah-bønnen for hver muslim som vil bli drept, som en form for tålmodighet. Og Allah besvarte bønnen til Ashim bin Thabit da han ble drept. Så informerte profeten Shallallahu Alaihi Wasallam sine følgesvenner om nyhetene deres og ulykken de opplevde. - Da Ashim døde - sendte de vantro fra Quraysh folk til Ashim og informerte dem om at han var blitt drept, slik at de skulle komme og ta noe fra Ashims kropp, slik at de kunne gjenkjenne ham. Tidligere hadde Ashim drept en av lederne deres under slaget ved Badr. – Da de ville hevne seg på Ashim, sendte Allah en hær av bier til Ashim som beskyttet ham mot Quroishs vantro sendebud, slik at de ikke klarte å ta et eneste stykke kjøtt fra Ashims kropp.