Hadith Representative
Al Waliyy
Imam Bukhari : 3137حَدَّثَنَا يَحْيَى بْنُ بُكَيْرٍ حَدَّثَنَا اللَّيْثُ عَنْ عُقَيْلٍ عَنْ ابْنِ شِهَابٍ قَالَ أَخْبَرَنِي عُرْوَةُ أَنَّهُ سَأَلَ عَائِشَةَ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهَا زَوْجَ النَّبِيِّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَأَرَأَيْتِ قَوْلَهُ{ حَتَّى إِذَا اسْتَيْأَسَ الرُّسُلُ وَظَنُّوا أَنَّهُمْ قَدْ كُذِّبُوا }أَوْ{ كُذِبُوا }قَالَتْ بَلْ كَذَّبَهُمْ قَوْمُهُمْ فَقُلْتُ وَاللَّهِ لَقَدْ اسْتَيْقَنُوا أَنَّ قَوْمَهُمْ كَذَّبُوهُمْ وَمَا هُوَ بِالظَّنِّ فَقَالَتْ يَا عُرَيَّةُ لَقَدْ اسْتَيْقَنُوا بِذَلِكَ قُلْتُ فَلَعَلَّهَا أَوْ{ كُذِبُوا }قَالَتْ مَعَاذَ اللَّهِ لَمْ تَكُنِ الرُّسُلُ تَظُنُّ ذَلِكَ بِرَبِّهَا وَأَمَّا هَذِهِ الْآيَةُ قَالَتْ هُمْ أَتْبَاعُ الرُّسُلِ الَّذِينَ آمَنُوا بِرَبِّهِمْ وَصَدَّقُوهُمْ وَطَالَ عَلَيْهِمْ الْبَلَاءُ وَاسْتَأْخَرَ عَنْهُمْ النَّصْرُ حَتَّى إِذَا اسْتَيْأَسَتْ مِمَّنْ كَذَّبَهُمْ مِنْ قَوْمِهِمْ وَظَنُّوا أَنَّ أَتْبَاعَهُمْ كَذَّبُوهُمْ جَاءَهُمْ نَصْرُ اللَّهِقَالَ أَبُو عَبْد اللَّهِ{ اسْتَيْأَسُوا }اسْتَفْعَلُوا مِنْ يَئِسْتُ{ مِنْهُ }مِنْ يُوسُفَ{ لَا تَيْأَسُوا مِنْ رَوْحِ اللَّهِ }مَعْنَاهُ الرَّجَاءُ
Har fortalt oss [Yahya bin Bukair] har fortalt oss [Al Laits] fra ['Uqail] fra [Ibn Shihab] at han har fortalt meg [Urwah] at han en gang spurte [Aisyah Radliallahu Anha], kona til profeten sallallaahu alaihi Wasallam: 'Hva synes du om Allahs ord i QS Yusuf vers 110 som betyr -'Slik at hvis sendebudene ikke lenger har håp - om troen til sitt folk - og de mistenker at de har blitt anklaget for å lyve -kudzdzibuu, bokstaven dzal bertasydid- eller -dilied, kudzibuu, dzal not bertasydid-. Aisyah Radliallahu Anha sa: 'Faktisk er sannheten at apostlene virkelig ble løyet til av sitt folk'. Jeg sier: 'Ved Allah, de er virkelig overbevist om at deres folk anklager dem for å lyve, så hva er meningen med fordommer i det verset?'. Aisyah Radliallahu Anha sa: «O Urwah, sendebudene var sannelig sikre på at de ville bli løyet til.» Jeg sier: «La oss håpe det. Eller mistenker de bare at de har blitt løyet til?» Aisyah Radliallahu Anha sa: «Allah er den mest beskyttende. Apostlene hadde sannelig ingen fordommer mot sin Rabb. Dette verset, sa han: «Dette er relatert til deres tilhengere som ble rammet av prøvelser i lang tid, og hjelpen hadde ennå ikke kommet, slik at da noen av dem fortvilte over personen som løy for dem, og i frykt for at hans tilhengere til og med ville fornekte hans profetskap, da kom Guds hjelp.» Abu Abdullah Al Bukhariy sa: «Ordet isstay'asuu følger setningsmønsteret istaf'aluu som kommer fra ordet yaistu. I Surah Yusuf laa tai'asuu mir rauhillah – fortvil ikke over Allahs nåde – er betydningen å alltid sette kongen' – håpet – først.»