Hadith Representative
Mati dalam keadaan syahid, pasti masuk surga
Imam Ahmad : 11937حَدَّثَنَا بَهْزٌ حَدَّثَنَا سُلَيْمَانُ بْنُ الْمُغِيرَةِ عَنْ ثَابِتٍ عَنْ أَنَسٍ قَالَ كَانَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ تُعْجِبُهُ الرُّؤْيَا الْحَسَنَةُ فَرُبَّمَا قَالَ هَلْ رَأَى أَحَدٌ مِنْكُمْ رُؤْيَا فَإِذَا رَأَى الرَّجُلُ رُؤْيَا سَأَلَ عَنْهُ فَإِنْ كَانَ لَيْسَ بِهِ بَأْسٌ كَانَ أَعْجَبَ لِرُؤْيَاهُ إِلَيْهِ قَالَ فَجَاءَتْ امْرَأَةٌ فَقَالَتْ يَا رَسُولَ اللَّهِ رَأَيْتُ كَأَنِّي دَخَلْتُ الْجَنَّةَ فَسَمِعْتُ بِهَا وَجْبَةً ارْتَجَّتْ لَهَا الْجَنَّةُ فَنَظَرْتُ فَإِذَا قَدْ جِيءَ بِفُلَانِ بْنِ فُلَانٍ وَفُلَانِ بْنِ فُلَانٍ حَتَّى عَدَّتْ اثْنَيْ عَشَرَ رَجُلًا وَقَدْ بَعَثَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ سَرِيَّةً قَبْلَ ذَلِكَ قَالَتْ فَجِيءَ بِهِمْ عَلَيْهِمْ ثِيَابٌ طُلْسٌ تَشْخُبُ أَوْدَاجُهُمْ قَالَ فَقِيلَ اذْهَبُوا بِهِمْ إِلَى نَهْرِ الْبَيْدَخِ أَوْ قَالَ إِلَى نَهَرِ الْبَيْدَجِ قَالَ فَغُمِسُوا فِيهِ فَخَرَجُوا مِنْهُ وُجُوهُهُمْ كَالْقَمَرِ لَيْلَةَ الْبَدْرِ قَالَ ثُمَّ أَتَوْا بِكَرَاسِيَّ مِنْ ذَهَبٍ فَقَعَدُوا عَلَيْهَا وَأُتِيَ بِصَحْفَةٍ أَوْ كَلِمَةٍ نَحْوِهَا فِيهَا بُسْرَةٌ فَأَكَلُوا مِنْهَا فَمَا يُقَلِّبُونَهَا لِشِقٍّ إِلَّا أَكَلُوا مِنْ فَاكِهَةٍ مَا أَرَادُوا وَأَكَلْتُ مَعَهُمْ قَالَ فَجَاءَ الْبَشِيرُ مِنْ تِلْكَ السَّرِيَّةِ فَقَالَ يَا رَسُولَ اللَّهِ كَانَ مِنْ أَمْرِنَا كَذَا وَكَذَا وَأُصِيبَ فُلَانٌ وَفُلَانٌ حَتَّى عَدَّ الِاثْنَيْ عَشَرَ الَّذِينَ عَدَّتْهُمْ الْمَرْأَةُ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ عَلَيَّ بِالْمَرْأَةِ فَجَاءَتْ قَالَ قُصِّي عَلَى هَذَا رُؤْيَاكِ فَقَصَّتْ قَالَ هُوَ كَمَا قَالَتْ لِرَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ حَدَّثَنَا أَبُو النَّضْرِ حَدَّثَنَا سُلَيْمَانُ الْمَعْنَى
Har fortalt oss at [Bahz] sa; har fortalt oss at [Sulaiman Ibnul Mughirah] fra [Thabit] fra [Anas] sa han; «Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam var veldig glad – taajub – med gode drømmer, og han sa ofte: «Drømmer noen av dere?» Så hvis en mann har en drøm, spør han om den, hvis drømmen ikke er negativ, føler han seg glad for drømmen han drømte. Anas sa: «Så kom en kvinne og sa: «Å Allahs sendebud, jeg drømte som om jeg hadde kommet til himmelen. Og jeg hørte der lyden av fallende gjenstander som fikk himmelen til å skjelve. Så jeg så inn i det, og det viste seg at så og så, så og så og så og så hadde blitt presentert, inntil han navnga tolv personer. Og før det hadde Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam sendt en militær ekspedisjon. De tolv personene ble brakt inn iført skitne klær, og årene i nakken deres rant.» Anas sa: «Så var det en rungende lyd; «Ta dem med til baidakh-elven – eller han sa baidaj-elven –» Der druknet de – ble de dyppet, badet –. Etter det kom de ut med ansiktene sine forandret som månen på fullmåne.» Anas sa: «De kom så med gullstoler og gjorde dem om til seter. Så fikk de servert en tallerken – eller et bedre ord – som inneholdt dadler, og de spiste dem. Han snudde ikke tallerkenen med mindre han kunne spise den frukten han ville. Så jeg spiste med dem.» Anas sa: «Så kom herolden for Allahs sendebuds ekspedisjon og sa: «Å Allahs sendebud, problemene våre var sånn og sånn, så ble sånn og sånn drept.» Helt til han navnga tolv personer, telt av kvinnen. Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam sa da: «Kall den kvinnen hit!» Kvinnen ble konfrontert. Han sa: «Fortell denne personen drømmen din.» Kvinnen fortalte deretter drømmen sin. Anas sa: «Hendelsen var som kvinnen sa til Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam.» Det har blitt fortalt oss [Abu An Nadlr] sa; har fortalt oss [Sulaiman] på en meningsfull måte.