Hadith Representative
Urusan najih (keberhasilan), pada yang fasih
Imam Bukhari : 3577حَدَّثَنَا يَحْيَى بْنُ سُلَيْمَانَ قَالَ حَدَّثَنِي ابْنُ وَهْبٍ قَالَ حَدَّثَنِي عُمَرُ أَنَّ سَالِمًا حَدَّثَهُ عَنْ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عُمَرَ قَالَ مَا سَمِعْتُ عُمَرَلِشَيْءٍ قَطُّ يَقُولُ إِنِّي لَأَظُنُّهُ كَذَا إِلَّا كَانَ كَمَا يَظُنُّ بَيْنَمَا عُمَرُ جَالِسٌ إِذْ مَرَّ بِهِ رَجُلٌ جَمِيلٌ فَقَالَ لَقَدْ أَخْطَأَ ظَنِّي أَوْ إِنَّ هَذَا عَلَى دِينِهِ فِي الْجَاهِلِيَّةِ أَوْ لَقَدْ كَانَ كَاهِنَهُمْ عَلَيَّ الرَّجُلَ فَدُعِيَ لَهُ فَقَالَ لَهُ ذَلِكَ فَقَالَ مَا رَأَيْتُ كَالْيَوْمِ اسْتُقْبِلَ بِهِ رَجُلٌ مُسْلِمٌ قَالَ فَإِنِّي أَعْزِمُ عَلَيْكَ إِلَّا مَا أَخْبَرْتَنِي قَالَ كُنْتُ كَاهِنَهُمْ فِي الْجَاهِلِيَّةِ قَالَ فَمَا أَعْجَبُ مَا جَاءَتْكَ بِهِ جِنِّيَّتُكَ قَالَ بَيْنَمَا أَنَا يَوْمًا فِي السُّوقِ جَاءَتْنِي أَعْرِفُ فِيهَا الْفَزَعَ فَقَالَتْ أَلَمْ تَرَ الْجِنَّ وَإِبْلَاسَهَا وَيَأْسَهَا مِنْ بَعْدِ إِنْكَاسِهَا وَلُحُوقَهَا بِالْقِلَاصِ وَأَحْلَاسِهَا قَالَ عُمَرُ صَدَقَ بَيْنَمَا أَنَا نَائِمٌ عِنْدَ آلِهَتِهِمْ إِذْ جَاءَ رَجُلٌ بِعِجْلٍ فَذَبَحَهُ فَصَرَخَ بِهِ صَارِخٌ لَمْ أَسْمَعْ صَارِخًا قَطُّ أَشَدَّ صَوْتًا مِنْهُ يَقُولُ يَا جَلِيحْ أَمْرٌ نَجِيحْ رَجُلٌ فَصِيحْ يَقُولُ لَا إِلَهَ إِلَّا اللَّهُ فَوَثَبَ الْقَوْمُ قُلْتُ لَا أَبْرَحُ حَتَّى أَعْلَمَ مَا وَرَاءَ هَذَا ثُمَّ نَادَى يَا جَلِيحْ أَمْرٌ نَجِيحْ رَجُلٌ فَصِيحْ يَقُولُ لَا إِلَهَ إِلَّا اللَّهُ فَقُمْتُ فَمَا نَشِبْنَا أَنْ قِيلَ هَذَا نَبِيٌّ
[Yahya bin Sulaiman] fortalte oss, [Ibn Wahb] fortalte meg, [Umar] fortalte meg at [Salim] fortalte ham fra [Abdullah bin Umar] at Radliallahu Anhuma sa: Jeg hørte aldri [Umar] av noen grunn si: 'Jeg mistenker at det er slik,' men virkeligheten vil være som han mistenkte. Da Umar satt, gikk plutselig en kjekk mann forbi. Umar sa: 'Min gjetning er feil' eller 'Denne mannen holder fortsatt fast ved sin religion fra uvitenhetens tid' eller 'Han er deres spåmann. Ta ham hit.' Så ble mannen kalt til Umar, og han fortalte sin gjetning og sa: 'Jeg har aldri sett noe lignende i dag, nemlig en muslim som blir konfrontert med en samtale.' Umar sa igjen: 'Jeg er sikker – på min gjetning – om deg med mindre du forteller meg noe annet.' Mannen sa: 'Jeg var virkelig deres spåmann i uvitenhetens tid.' Umar spurte: 'Hva er det mest fantastiske ånden din noen gang har brakt til deg?'. Mannen svarte; «En dag da jeg var på markedet, kom ånden til meg. Jeg visste at han var redd. Ånden sa: «Vet du ikke at djinnene var i forvirring og fortvilelse etter at han snudde seg bort fra å se de unge kamelene i salene deres?» Umar sa: «Jin har rett. Mens jeg sov i nærheten av avgudene deres – i en drøm – kom plutselig en mann med en kalv, og han slaktet den. Så ropte noen med et rop jeg aldri hadde hørt så høyt som den personens stemme. Han sa: «O jalih – en som er seriøs i kampen mot fienden – sannelig ligger spørsmålet om najih – suksess – hos en som er veltalende, som sier: 'Laa ilaaha illallah'». Så hoppet folket overrasket. Jeg sa: «Jeg vil ikke forlate ham før jeg finner ut hva som foregår bak alt dette.» Så ropte mannen igjen: «Å kloke mann, sannelig ligger najih hos en som er veltalende, som sier: 'Laa ilaaha illallah'.» Så reiste jeg meg, og ikke lenge etterpå ble det sagt: «Denne mannen er profeten».