Hadith Representative
Malaikat maut datang sesuai amal: baik atau buruk
Imam Ahmad : 17803حَدَّثَنَا أَبُو مُعَاوِيَةَ قَالَ حَدَّثَنَا الْأَعْمَشُ عَنْ مِنْهَالِ بْنِ عَمْرٍو عَنْ زَاذَانَ عَنِ الْبَرَاءِ بْنِ عَازِبٍ قَالَ خَرَجْنَا مَعَ النَّبِيِّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فِي جِنَازَةِ رَجُلٍ مِنْ الْأَنْصَارِ فَانْتَهَيْنَا إِلَى الْقَبْرِ وَلَمَّا يُلْحَدْ فَجَلَسَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ وَجَلَسْنَا حَوْلَهُ وَكَأَنَّ عَلَى رُءُوسِنَا الطَّيْرَ وَفِي يَدِهِ عُودٌ يَنْكُتُ فِي الْأَرْضِ فَرَفَعَ رَأْسَهُ فَقَالَ اسْتَعِيذُوا بِاللَّهِ مِنْ عَذَابِ الْقَبْرِ مَرَّتَيْنِ أَوْ ثَلَاثًا ثُمَّ قَالَ إِنَّ الْعَبْدَ الْمُؤْمِنَ إِذَا كَانَ فِي انْقِطَاعٍ مِنْ الدُّنْيَا وَإِقْبَالٍ مِنْ الْآخِرَةِ نَزَلَ إِلَيْهِ مَلَائِكَةٌ مِنْ السَّمَاءِ بِيضُ الْوُجُوهِ كَأَنَّ وُجُوهَهُمْ الشَّمْسُ مَعَهُمْ كَفَنٌ مِنْ أَكْفَانِ الْجَنَّةِ وَحَنُوطٌ مِنْ حَنُوطِ الْجَنَّةِ حَتَّى يَجْلِسُوا مِنْهُ مَدَّ الْبَصَرِ ثُمَّ يَجِيءُ مَلَكُ الْمَوْتِ عَلَيْهِ السَّلَام حَتَّى يَجْلِسَ عِنْدَ رَأْسِهِ فَيَقُولُ أَيَّتُهَا النَّفْسُ الطَّيِّبَةُ اخْرُجِي إِلَى مَغْفِرَةٍ مِنْ اللَّهِ وَرِضْوَانٍ قَالَ فَتَخْرُجُ تَسِيلُ كَمَا تَسِيلُ الْقَطْرَةُ مِنْ فِي السِّقَاءِ فَيَأْخُذُهَا فَإِذَا أَخَذَهَا لَمْ يَدَعُوهَا فِي يَدِهِ طَرْفَةَ عَيْنٍ حَتَّى يَأْخُذُوهَا فَيَجْعَلُوهَا فِي ذَلِكَ الْكَفَنِ وَفِي ذَلِكَ الْحَنُوطِ وَيَخْرُجُ مِنْهَا كَأَطْيَبِ نَفْحَةِ مِسْكٍ وُجِدَتْ عَلَى وَجْهِ الْأَرْضِ قَالَ فَيَصْعَدُونَ بِهَا فَلَا يَمُرُّونَ يَعْنِي بِهَا عَلَى مَلَإٍ مِنْ الْمَلَائِكَةِ إِلَّا قَالُوا مَا هَذَا الرُّوحُ الطَّيِّبُ فَيَقُولُونَ فُلَانُ بْنُ فُلَانٍ بِأَحْسَنِ أَسْمَائِهِ الَّتِي كَانُوا يُسَمُّونَهُ بِهَا فِي الدُّنْيَا حَتَّى يَنْتَهُوا بِهَا إِلَى السَّمَاءِ الدُّنْيَا فَيَسْتَفْتِحُونَ لَهُ فَيُفْتَحُ لَهُمْ فَيُشَيِّعُهُ مِنْ كُلِّ سَمَاءٍ مُقَرَّبُوهَا إِلَى السَّمَاءِ الَّتِي تَلِيهَا حَتَّى يُنْتَهَى بِهِ إِلَى السَّمَاءِ السَّابِعَةِ فَيَقُولُ اللَّهُ عَزَّ وَجَلَّ اكْتُبُوا كِتَابَ عَبْدِي فِي عِلِّيِّينَ وَأَعِيدُوهُ إِلَى الْأَرْضِ فَإِنِّي مِنْهَا خَلَقْتُهُمْ وَفِيهَا أُعِيدُهُمْ وَمِنْهَا أُخْرِجُهُمْ تَارَةً أُخْرَى قَالَ فَتُعَادُ رُوحُهُ فِي جَسَدِهِ فَيَأْتِيهِ مَلَكَانِ فَيُجْلِسَانِهِ فَيَقُولَانِ لَهُ مَنْ رَبُّكَ فَيَقُولُ رَبِّيَ اللَّهُ فَيَقُولَانِ لَهُ مَا دِينُكَ فَيَقُولُ دِينِيَ الْإِسْلَامُ فَيَقُولَانِ لَهُ مَا هَذَا الرَّجُلُ الَّذِي بُعِثَ فِيكُمْ فَيَقُولُ هُوَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فَيَقُولَانِ لَهُ وَمَا عِلْمُكَ فَيَقُولُ قَرَأْتُ كِتَابَ اللَّهِ فَآمَنْتُ بِهِ وَصَدَّقْتُ فَيُنَادِي مُنَادٍ فِي السَّمَاءِ أَنْ صَدَقَ عَبْدِي فَأَفْرِشُوهُ مِنْ الْجَنَّةِ وَأَلْبِسُوهُ مِنْ الْجَنَّةِ وَافْتَحُوا لَهُ بَابًا إِلَى الْجَنَّةِ قَالَ فَيَأْتِيهِ مِنْ رَوْحِهَا وَطِيبِهَا وَيُفْسَحُ لَهُ فِي قَبْرِهِ مَدَّ بَصَرِهِ قَالَ وَيَأْتِيهِ رَجُلٌ حَسَنُ الْوَجْهِ حَسَنُ الثِّيَابِ طَيِّبُ الرِّيحِ فَيَقُولُ أَبْشِرْ بِالَّذِي يَسُرُّكَ هَذَا يَوْمُكَ الَّذِي كُنْتَ تُوعَدُ فَيَقُولُ لَهُ مَنْ أَنْتَ فَوَجْهُكَ الْوَجْهُ يَجِيءُ بِالْخَيْرِ فَيَقُولُ أَنَا عَمَلُكَ الصَّالِحُ فَيَقُولُ رَبِّ أَقِمْ السَّاعَةَ حَتَّى أَرْجِعَ إِلَى أَهْلِي وَمَالِي قَالَ وَإِنَّ الْعَبْدَ الْكَافِرَ إِذَا كَانَ فِي انْقِطَاعٍ مِنْ الدُّنْيَا وَإِقْبَالٍ مِنْ الْآخِرَةِ نَزَلَ إِلَيْهِ مِنْ السَّمَاءِ مَلَائِكَةٌ سُودُ الْوُجُوهِ مَعَهُمْ الْمُسُوحُ فَيَجْلِسُونَ مِنْهُ مَدَّ الْبَصَرِ ثُمَّ يَجِيءُ مَلَكُ الْمَوْتِ حَتَّى يَجْلِسَ عِنْدَ رَأْسِهِ فَيَقُولُ أَيَّتُهَا النَّفْسُ الْخَبِيثَةُ اخْرُجِي إِلَى سَخَطٍ مِنْ اللَّهِ وَغَضَبٍ قَالَ فَتُفَرَّقُ فِي جَسَدِهِ فَيَنْتَزِعُهَا كَمَا يُنْتَزَعُ السَّفُّودُ مِنْ الصُّوفِ الْمَبْلُولِ فَيَأْخُذُهَا فَإِذَا أَخَذَهَا لَمْ يَدَعُوهَا فِي يَدِهِ طَرْفَةَ عَيْنٍ حَتَّى يَجْعَلُوهَا فِي تِلْكَ الْمُسُوحِ وَيَخْرُجُ مِنْهَا كَأَنْتَنِ رِيحِ جِيفَةٍ وُجِدَتْ عَلَى وَجْهِ الْأَرْضِ فَيَصْعَدُونَ بِهَا فَلَا يَمُرُّونَ بِهَا عَلَى مَلَإٍ مِنْ الْمَلَائِكَةِ إِلَّا قَالُوا مَا هَذَا الرُّوحُ الْخَبِيثُ فَيَقُولُونَ فُلَانُ بْنُ فُلَانٍ بِأَقْبَحِ أَسْمَائِهِ الَّتِي كَانَ يُسَمَّى بِهَا فِي الدُّنْيَا حَتَّى يُنْتَهَى بِهِ إِلَى السَّمَاءِ الدُّنْيَا فَيُسْتَفْتَحُ لَهُ فَلَا يُفْتَحُ لَهُ ثُمَّ قَرَأَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ { لَا تُفَتَّحُ لَهُمْ أَبْوَابُ السَّمَاءِ وَلَا يَدْخُلُونَ الْجَنَّةَ حَتَّى يَلِجَ الْجَمَلُ فِي سَمِّ الْخِيَاطِ } فَيَقُولُ اللَّهُ عَزَّ وَجَلَّ اكْتُبُوا كِتَابَهُ فِي سِجِّينٍ فِي الْأَرْضِ السُّفْلَى فَتُطْرَحُ رُوحُهُ طَرْحًا ثُمَّ قَرَأَ { وَمَنْ يُشْرِكْ بِاللَّهِ فَكَأَنَّمَا خَرَّ مِنْ السَّمَاءِ فَتَخْطَفُهُ الطَّيْرُ أَوْ تَهْوِي بِهِ الرِّيحُ فِي مَكَانٍ سَحِيقٍ } فَتُعَادُ رُوحُهُ فِي جَسَدِهِ وَيَأْتِيهِ مَلَكَانِ فَيُجْلِسَانِهِ فَيَقُولَانِ لَهُ مَنْ رَبُّكَ فَيَقُولُ هَاهْ هَاهْ لَا أَدْرِي فَيَقُولَانِ لَهُ مَا دِينُكَ فَيَقُولُ هَاهْ هَاهْ لَا أَدْرِي فَيَقُولَانِ لَهُ مَا هَذَا الرَّجُلُ الَّذِي بُعِثَ فِيكُمْ فَيَقُولُ هَاهْ هَاهْ لَا أَدْرِي فَيُنَادِي مُنَادٍ مِنْ السَّمَاءِ أَنْ كَذَبَ فَافْرِشُوا لَهُ مِنْ النَّارِ وَافْتَحُوا لَهُ بَابًا إِلَى النَّارِ فَيَأْتِيهِ مِنْ حَرِّهَا وَسَمُومِهَا وَيُضَيَّقُ عَلَيْهِ قَبْرُهُ حَتَّى تَخْتَلِفَ فِيهِ أَضْلَاعُهُ وَيَأْتِيهِ رَجُلٌ قَبِيحُ الْوَجْهِ قَبِيحُ الثِّيَابِ مُنْتِنُ الرِّيحِ فَيَقُولُ أَبْشِرْ بِالَّذِي يَسُوءُكَ هَذَا يَوْمُكَ الَّذِي كُنْتَ تُوعَدُ فَيَقُولُ مَنْ أَنْتَ فَوَجْهُكَ الْوَجْهُ يَجِيءُ بِالشَّرِّ فَيَقُولُ أَنَا عَمَلُكَ الْخَبِيثُ فَيَقُولُ رَبِّ لَا تُقِمْ السَّاعَةَ حَدَّثَنَا ابْنُ نُمَيْرٍ حَدَّثَنَا الْأَعْمَشُ حَدَّثَنَا الْمِنْهَالُ بْنُ عَمْرٍو عَنْ أَبِي عُمَرَ زَاذَانَ قَالَ سَمِعْتُ الْبَرَاءَ بْنَ عَازِبٍ قَالَ خَرَجْنَا مَعَ رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فِي جِنَازَةِ رَجُلٍ مِنْ الْأَنْصَارِ فَانْتَهَيْنَا إِلَى الْقَبْرِ وَلَمَّا يُلْحَدْ قَالَ فَجَلَسَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ وَجَلَسْنَا مَعَهُ فَذَكَرَ نَحْوَهُ وَقَالَ فَيَنْتَزِعُهَا تَتَقَطَّعُ مَعَهَا الْعُرُوقُ وَالْعَصَبُ قَالَ أَبِي وَكَذَا قَالَ زَائِدَةُ حَدَّثَنَا مُعَاوِيَةُ بْنُ عَمْرٍو حَدَّثَنَا زَائِدَةُ حَدَّثَنَا سُلَيْمَانُ الْأَعْمَشُ حَدَّثَنَا الْمِنْهَالُ بْنُ عَمْرٍو حَدَّثَنَا زَاذَانُ قَالَ قَالَ الْبَرَاءُ خَرَجْنَا مَعَ رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فِي جِنَازَةِ رَجُلٍ مِنْ الْأَنْصَارِ فَذَكَرَ مَعْنَاهُ إِلَّا أَنَّهُ قَالَ وَتَمَثَّلَ لَهُ رَجُلٌ حَسَنُ الثِّيَابِ حَسَنُ الْوَجْهِ وَقَالَ فِي الْكَافِرِ وَتَمَثَّلَ لَهُ رَجُلٌ قَبِيحُ الْوَجْهِ قَبِيحُ الثِّيَابِ
Har fortalt oss [Abu Muawiyah], sa Har fortalt oss [Al-Amasy] fra [Minhal bin 'Umar] fra [Zadzan] fra [Al Barra' bin 'Azib] sa: Vi dro av sted med profeten sallallaahu alaihi Wasallam i følge med et Ansar-lik. Så ankom vi kirkegården. Da jorden var gravd opp, satte Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam seg ned, og vi satte oss rundt ham, som om vi hadde fugler på hodene våre, mens hendene hans bar grener som han traff bakken. Han løftet hodet mot himmelen og sa: «Be Allah om beskyttelse mot gravens pine – han sa dette to eller tre ganger –. Så sa han: «Når en troende tjener skiller seg fra denne verden og står overfor livet etter døden, kommer engler fra himmelen ned for å møte ham med ansikter så hvite som om ansiktene deres var solen. De brakte et likklede fra himmelens likklede og parfyme fra himmelens parfyme og satte seg ved siden av ham – engelen var så stor som han kunne se – så langt øyet kunne se.» Så kom dødsengelen, alaihissalam, og satte seg ved siden av hodet hans og sa: «Å rolige sjel, velkommen Allahs tilgivelse og velbehag.» Profeten sa, da fløt kroppen som vanndråper som rant fra munnen på en mugge, og en engel dro den ut. Hvis engelen trekker den ut, lar han den ikke være i hånden sin et øyeblikk før han tar ut ånden og legger den i likkledet og parfymen. Så døde liket, i likhet med aromaen av den mest velduftende parfymen på jorden. Profeten sa, engelen bar deretter kroppen opp, slik at de ikke gikk forbi en flokk med andre engler enn at de lurte på: «Å, å, å, hvis ånd er denne velduftende?» Englene svarte: «Amboi, dette er ånden til 'A', barn av 'B', og de kalte ham ved det beste navnet som mennesker bruker å kalle ham når de er i verden, og så videre til de nådde verdens himmel og ba om å bli åpnet, da ble det åpnet.» Englene som var eksperter på taqarrub kunngjorde nyheten om hans død til innbyggerne i den neste himmelen inntil de nådde den syvende himmel. Da sa Allah 'azza wajalla: 'Skriv nedtegnelsen til min tjener i 'iliyyin og før ham tilbake til jorden, for fra den skapte jeg dem, og til den vendte jeg tilbake, og fra den oppreiste jeg dem igjen.' Profeten sa: Så vendte hans ånd tilbake til kroppen hans. Så kom to engler til ham og satte ham ned og spurte: 'Hvem er din Gud?' Han svarte: 'Min Herre Allah.' Spør dem begge: 'Hva er din religion?' 'Din religion er islam.' Han svarte. Begge spurte: 'Hva sier dere om denne mannen som ble sendt til dere?' Liket svarte: 'Å, han er Rasulullah Shallallahu Alaihi Wasallam.' Begge spurte: 'Hvordan vet dere det?' Han svarte: 'Jeg leser Allahs bok, så jeg tror på den og bekrefter den.' Så var det en Kaller på himmelen som ropte: «Min tjener er sannferdig, spre himmelen for ham og kle ham i himmelen, og åpne døren for ham til himmelen,» sa profeten, da mottok tjeneren den søte lukten og duften fra himmelen, og graven hans utvidet seg så langt øyet kunne se. Så ble han kontaktet av en mann med et vakkert ansikt, klærne hans var vakre, duften hans var velduftende, og engelen sa: «Vær glad for nyhetene som gleder deg. Dette er dagen som er lovet deg.» Liket spurte: «Vel, hvem er du egentlig? Tydeligvis er ansiktet ditt et ansikt som bringer godhet!» Den kjekke mannen svarte: «Å, jeg er din rettferdige gjerning.» Så spurte tjeneren: «Å, min rabbi, vær så snill å bringe verdens ende nå, slik at jeg kan vende tilbake til min familie og min rikdom.» På den annen side, hvis den vantro tjeneren skiller seg fra verden – dør – og kommer til livet etter døden, blir han møtt av himmelske engler med matte ansikter som bærer kullsvarte likkleder laget av hår, de sitter ved siden av ham, englene er så store som øyet kan se. Så kom dødsengelen og satte seg på hodet hans og ropte: «Å, råtne ånd, ta bort Allahs vrede og Hans sinne.» Profeten sa, da ble kroppen hans revet i stykker, og engelen dro ut ånden hans med en rive – eller gancu – med mange blader som rev i stykker den våte kluten og deretter dro den ut. Hvis engelen har plukket den, sparer han den ikke et øyeblikk før den er pakket inn i et mørkt, svart hårklede og ånden forlater med den mest stikkende stank på jordens overflate. Englene løftet ham deretter opp, og de tok ham ikke med til en gruppe engler i himmelen, bortsett fra at de himmelske englene kommenterte: «Hvem er denne urene ånden?» Englene som tok ham svarte: «Dette er 'C', barnet til 'D', og de sa hans fornavn som mennesker ofte bruker for å kalle ham i verden inntil liket nådde verdens himmel og verdens himmel ble bedt om å bli åpnet. Og verdens himmel åpnet seg.» Så leste Rasulullah Sallallahu'alaihiwasallam verset: «Himmelens dører skal ikke åpnes for dem, og de skal ikke komme inn i himmelen før en kamel går gjennom et nåløye.» -QS. Al-A'raf; 40 Så sa Allah 'azza wajalla: «Vær så snill å skriv ned nedtegnelsen i sijjin på den laveste jord. Åndens penger ble kastet bort så langt som mulig, deretter leste han verset: «Den som setter partnere ved Allahs side, vil det være som om han falt fra himmelen og en fugl tok ham, eller som vinden bar ham langt bort - QS. Alhaj; 31-. Så vendte ånden hans tilbake til kroppen hans. De to englene kom da til ham og satte ham ned og spurte: «Hvem er din gud?» Han svarte: «Bbbp, jeg vet ikke?» De to englene spurte igjen: «Hva er din religion?» Han svarte: «Bbbpp, jeg vet ikke?» De to englene spurte igjen: «Hva synes dere om denne mannen som ble sendt til dere?» Liket svarte; «, , Jeg vet ikke? Så ropte Himmelens Kaller: «Han har virkelig løyet! Legg ned helvete for ham!» Så åpnet engelen helvetes porter for ham og kom over ham med all dens hete og eksplosjoner. Mens graven hans klemte ham til knoklene hans var knust. Så ble han kontaktet av en mann med et skremmende ansikt, klærne hans var loslitte, lukten hans var vond, og han sa: «Gled deg over alt som plager deg. Dette er din lovede dag.» Så spurte engelen: «Hvem er du med et så skremmende ansikt som bringer ondskap?» Så svarte mannen: «Jeg er dine onde gjerninger,» og han ba: «Å Herre, ... lag ikke Timen nå! ...» Det har blitt fortalt til oss [Ibn Numair] Det har blitt fortalt til oss [Al-Amasy] Det har blitt fortalt til oss [Al Minhal bin Amr] fra [Ibn Umar Zadzan] som sa: Jeg hørte [Al Barra' bin 'Azib] si: Vi dro med Allahs sendebud (fred være med ham) for å delta i begravelsen til en Ansar, så nådde vi graven. Da graven var gravd, sa Albarra', Rasulullah Shallallahu Alaihi Wasallam satte seg deretter ned, og vi satte oss med ham, så fortalte han oss noe sånt. Og han sa: Så tok engelen bort ånden hans, slik at musklene og kjertlene hans ble kuttet. Mens min far sa, og det sa Zaidah. Har fortalt oss [Muawiyah bin Amru] og Har fortalt oss [Za'idah] har fortalt oss [Sulaiman Al-Amasy] Har fortalt oss [Minhal bin Amru] Har fortalt oss [Zadzan] sa, [Al Barra'] sa, vi dro med Rasulullah Sallallahu Alaihi Wasallam for å besøke likene til Ansar, så fortalte han betydningen, bare at han var i lederartikkelen til Rasulullah Shallallahu Alaihi Wasallam sa: 'en mann med vakre klær, hans ansikt er pent. Mens han snakket om de vantro, dukket en mann opp for ham med et skummelt ansikt og loslitte klær.'