Hadith Representative
Nabi tidak tahu apa yang terjadi dengan aisyah pada peristiwa fitnah bohong, sampai turun ayat membelanya
Imam Bukhari : 4381حَدَّثَنَا يَحْيَى بْنُ بُكَيْرٍ حَدَّثَنَا اللَّيْثُ عَنْ يُونُسَ عَنْ ابْنِ شِهَابٍ قَالَ أَخْبَرَنِي عُرْوَةُ بْنُ الزُّبَيْرِ وَسَعِيدُ بْنُ الْمُسَيَّبِ وَعَلْقَمَةُ بْنُ وَقَّاصٍ وَعُبَيْدُ اللَّهِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عُتْبَةَ بْنِ مَسْعُودٍ عَنْ حَدِيثِ عَائِشَةَ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهَا زَوْجِ النَّبِيِّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ حِينَ قَالَ لَهَا أَهْلُ الْإِفْكِ مَا قَالُوا فَبَرَّأَهَا اللَّهُ مِمَّا قَالُوا وَكُلٌّ حَدَّثَنِي طَائِفَةً مِنْ الْحَدِيثِ وَبَعْضُ حَدِيثِهِمْ يُصَدِّقُ بَعْضًا وَإِنْ كَانَ بَعْضُهُمْ أَوْعَى لَهُ مِنْ بَعْضٍ الَّذِي حَدَّثَنِي عُرْوَةُ عَنْ عَائِشَةَ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهَا أَنَّ عَائِشَةَ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهَا زَوْجَ النَّبِيِّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ قَالَتْكَانَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ إِذَا أَرَادَ أَنْ يَخْرُجَ أَقْرَعَ بَيْنَ أَزْوَاجِهِ فَأَيَّتُهُنَّ خَرَجَ سَهْمُهَا خَرَجَ بِهَا رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ مَعَهُ قَالَتْ عَائِشَةُ فَأَقْرَعَ بَيْنَنَا فِي غَزْوَةٍ غَزَاهَا فَخَرَجَ سَهْمِي فَخَرَجْتُ مَعَ رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ بَعْدَمَا نَزَلَ الْحِجَابُ فَأَنَا أُحْمَلُ فِي هَوْدَجِي وَأُنْزَلُ فِيهِ فَسِرْنَا حَتَّى إِذَا فَرَغَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ مِنْ غَزْوَتِهِ تِلْكَ وَقَفَلَ وَدَنَوْنَا مِنْ الْمَدِينَةِ قَافِلِينَ آذَنَ لَيْلَةً بِالرَّحِيلِ فَقُمْتُ حِينَ آذَنُوا بِالرَّحِيلِ فَمَشَيْتُ حَتَّى جَاوَزْتُ الْجَيْشَ فَلَمَّا قَضَيْتُ شَأْنِي أَقْبَلْتُ إِلَى رَحْلِي فَإِذَا عِقْدٌ لِي مِنْ جَزْعِ ظَفَارِ قَدْ انْقَطَعَ فَالْتَمَسْتُ عِقْدِي وَحَبَسَنِي ابْتِغَاؤُهُ وَأَقْبَلَ الرَّهْطُ الَّذِينَ كَانُوا يَرْحَلُونَ لِي فَاحْتَمَلُوا هَوْدَجِي فَرَحَلُوهُ عَلَى بَعِيرِي الَّذِي كُنْتُ رَكِبْتُ وَهُمْ يَحْسِبُونَ أَنِّي فِيهِ وَكَانَ النِّسَاءُ إِذْ ذَاكَ خِفَافًا لَمْ يُثْقِلْهُنَّ اللَّحْمُ إِنَّمَا تَأْكُلُ الْعُلْقَةَ مِنْ الطَّعَامِ فَلَمْ يَسْتَنْكِرْ الْقَوْمُ خِفَّةَ الْهَوْدَجِ حِينَ رَفَعُوهُ وَكُنْتُ جَارِيَةً حَدِيثَةَ السِّنِّ فَبَعَثُوا الْجَمَلَ وَسَارُوا فَوَجَدْتُ عِقْدِي بَعْدَمَا اسْتَمَرَّ الْجَيْشُ فَجِئْتُ مَنَازِلَهُمْ وَلَيْسَ بِهَا دَاعٍ وَلَا مُجِيبٌ فَأَمَمْتُ مَنْزِلِي الَّذِي كُنْتُ بِهِ وَظَنَنْتُ أَنَّهُمْ سَيَفْقِدُونِي فَيَرْجِعُونَ إِلَيَّ فَبَيْنَا أَنَا جَالِسَةٌ فِي مَنْزِلِي غَلَبَتْنِي عَيْنِي فَنِمْتُ وَكَانَ صَفْوَانُ بْنُ الْمُعَطَّلِ السُّلَمِيُّ ثُمَّ الذَّكْوَانِيُّ مِنْ وَرَاءِ الْجَيْشِ فَأَدْلَجَ فَأَصْبَحَ عِنْدَ مَنْزِلِي فَرَأَى سَوَادَ إِنْسَانٍ نَائِمٍ فَأَتَانِي فَعَرَفَنِي حِينَ رَآنِي وَكَانَ رَآنِي قَبْلَ الْحِجَابِ فَاسْتَيْقَظْتُ بِاسْتِرْجَاعِهِ حِينَ عَرَفَنِي فَخَمَّرْتُ وَجْهِي بِجِلْبَابِي وَ وَاللَّهِ مَا كَلَّمَنِي كَلِمَةً وَلَا سَمِعْتُ مِنْهُ كَلِمَةً غَيْرَ اسْتِرْجَاعِهِ حَتَّى أَنَاخَ رَاحِلَتَهُ فَوَطِئَ عَلَى يَدَيْهَا فَرَكِبْتُهَا فَانْطَلَقَ يَقُودُ بِي الرَّاحِلَةَ حَتَّى أَتَيْنَا الْجَيْشَ بَعْدَمَا نَزَلُوا مُوغِرِينَ فِي نَحْرِ الظَّهِيرَةِ فَهَلَكَ مَنْ هَلَكَ وَكَانَ الَّذِي تَوَلَّى الْإِفْكَ عَبْدَ اللَّهِ بْنَ أُبَيٍّ ابْنَ سَلُولَ فَقَدِمْنَا الْمَدِينَةَ فَاشْتَكَيْتُ حِينَ قَدِمْتُ شَهْرًا وَالنَّاسُ يُفِيضُونَ فِي قَوْلِ أَصْحَابِ الْإِفْكِ لَا أَشْعُرُ بِشَيْءٍ مِنْ ذَلِكَ وَهُوَ يَرِيبُنِي فِي وَجَعِي أَنِّي لَا أَعْرِفُ مِنْ رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ اللَّطَفَ الَّذِي كُنْتُ أَرَى مِنْهُ حِينَ أَشْتَكِي إِنَّمَا يَدْخُلُ عَلَيَّ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فَيُسَلِّمُ ثُمَّ يَقُولُ كَيْفَ تِيكُمْ ثُمَّ يَنْصَرِفُ فَذَاكَ الَّذِي يَرِيبُنِي وَلَا أَشْعُرُ بِالشَّرِّ حَتَّى خَرَجْتُ بَعْدَمَا نَقَهْتُ فَخَرَجَتْ مَعِي أُمُّ مِسْطَحٍ قِبَلَ الْمَنَاصِعِ وَهُوَ مُتَبَرَّزُنَا وَكُنَّا لَا نَخْرُجُ إِلَّا لَيْلًا إِلَى لَيْلٍ وَذَلِكَ قَبْلَ أَنْ نَتَّخِذَ الْكُنُفَ قَرِيبًا مِنْ بُيُوتِنَا وَأَمْرُنَا أَمْرُ الْعَرَبِ الْأُوَلِ فِي التَّبَرُّزِ قِبَلَ الْغَائِطِ فَكُنَّا نَتَأَذَّى بِالْكُنُفِ أَنْ نَتَّخِذَهَا عِنْدَ بُيُوتِنَا فَانْطَلَقْتُ أَنَا وَأُمُّ مِسْطَحٍ وَهِيَ ابْنَةُ أَبِي رُهْمِ بْنِ عَبْدِ مَنَافٍ وَأُمُّهَا بِنْتُ صَخْرِ بْنِ عَامِرٍ خَالَةُ أَبِي بَكْرٍ الصِّدِّيقِ وَابْنُهَا مِسْطَحُ بْنُ أُثَاثَةَ فَأَقْبَلْتُ أَنَا وَأُمُّ مِسْطَحٍ قِبَلَ بَيْتِي وَقَدْ فَرَغْنَا مِنْ شَأْنِنَا فَعَثَرَتْ أُمُّ مِسْطَحٍ فِي مِرْطِهَا فَقَالَتْ تَعِسَ مِسْطَحٌ فَقُلْتُ لَهَا بِئْسَ مَا قُلْتِ أَتَسُبِّينَ رَجُلًا شَهِدَ بَدْرًا قَالَتْ أَيْ هَنْتَاهْ أَوَلَمْ تَسْمَعِي مَا قَالَ قَالَتْ قُلْتُ وَمَا قَالَ فَأَخْبَرَتْنِي بِقَوْلِ أَهْلِ الْإِفْكِ فَازْدَدْتُ مَرَضًا عَلَى مَرَضِي فَلَمَّا رَجَعْتُ إِلَى بَيْتِي وَدَخَلَ عَلَيَّ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ تَعْنِي سَلَّمَ ثُمَّ قَالَ كَيْفَ تِيكُمْ فَقُلْتُ أَتَأْذَنُ لِي أَنْ آتِيَ أَبَوَيَّ قَالَتْ وَأَنَا حِينَئِذٍ أُرِيدُ أَنْ أَسْتَيْقِنَ الْخَبَرَ مِنْ قِبَلِهِمَا قَالَتْ فَأَذِنَ لِي رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فَجِئْتُ أَبَوَيَّ فَقُلْتُ لِأُمِّي يَا أُمَّتَاهْ مَا يَتَحَدَّثُ النَّاسُ قَالَتْ يَا بُنَيَّةُ هَوِّنِي عَلَيْكِ فَوَاللَّهِ لَقَلَّمَا كَانَتْ امْرَأَةٌ قَطُّ وَضِيئَةٌ عِنْدَ رَجُلٍ يُحِبُّهَا وَلَهَا ضَرَائِرُ إِلَّا كَثَّرْنَ عَلَيْهَا قَالَتْ فَقُلْتُ سُبْحَانَ اللَّهِ أَوَلَقَدْ تَحَدَّثَ النَّاسُ بِهَذَا قَالَتْ فَبَكَيْتُ تِلْكَ اللَّيْلَةَ حَتَّى أَصْبَحْتُ لَا يَرْقَأُ لِي دَمْعٌ وَلَا أَكْتَحِلُ بِنَوْمٍ حَتَّى أَصْبَحْتُ أَبْكِي فَدَعَا رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ عَلِيَّ بْنَ أَبِي طَالِبٍ وَأُسَامَةَ بْنَ زَيْدٍ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهُمَا حِينَ اسْتَلْبَثَ الْوَحْيُ يَسْتَأْمِرُهُمَا فِي فِرَاقِ أَهْلِهِ قَالَتْ فَأَمَّا أُسَامَةُ بْنُ زَيْدٍ فَأَشَارَ عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ بِالَّذِي يَعْلَمُ مِنْ بَرَاءَةِ أَهْلِهِ وَبِالَّذِي يَعْلَمُ لَهُمْ فِي نَفْسِهِ مِنْ الْوُدِّ فَقَالَ يَا رَسُولَ اللَّهِ أَهْلَكَ وَلَا نَعْلَمُ إِلَّا خَيْرًا وَأَمَّا عَلِيُّ بْنُ أَبِي طَالِبٍ فَقَالَ يَا رَسُولَ اللَّهِ لَمْ يُضَيِّقْ اللَّهُ عَلَيْكَ وَالنِّسَاءُ سِوَاهَا كَثِيرٌ وَإِنْ تَسْأَلْ الْجَارِيَةَ تَصْدُقْكَ قَالَتْ فَدَعَا رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ بَرِيرَةَ فَقَالَ أَيْ بَرِيرَةُ هَلْ رَأَيْتِ مِنْ شَيْءٍ يَرِيبُكِ قَالَتْ بَرِيرَةُ لَا وَالَّذِي بَعَثَكَ بِالْحَقِّ إِنْ رَأَيْتُ عَلَيْهَا أَمْرًا أَغْمِصُهُ عَلَيْهَا أَكْثَرَ مِنْ أَنَّهَا جَارِيَةٌ حَدِيثَةُ السِّنِّ تَنَامُ عَنْ عَجِينِ أَهْلِهَا فَتَأْتِي الدَّاجِنُ فَتَأْكُلُهُ فَقَامَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فَاسْتَعْذَرَ يَوْمَئِذٍ مِنْ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ أُبَيٍّ ابْنِ سَلُولَ قَالَتْ فَقَالَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ وَهُوَ عَلَى الْمِنْبَرِ يَا مَعْشَرَ الْمُسْلِمِينَ مَنْ يَعْذِرُنِي مِنْ رَجُلٍ قَدْ بَلَغَنِي أَذَاهُ فِي أَهْلِ بَيْتِي فَوَاللَّهِ مَا عَلِمْتُ عَلَى أَهْلِي إِلَّا خَيْرًا وَلَقَدْ ذَكَرُوا رَجُلًا مَا عَلِمْتُ عَلَيْهِ إِلَّا خَيْرًا وَمَا كَانَ يَدْخُلُ عَلَى أَهْلِي إِلَّا مَعِي فَقَامَ سَعْدُ بْنُ مُعَاذٍ الْأَنْصَارِيُّ فَقَالَ يَا رَسُولَ اللَّهِ أَنَا أَعْذِرُكَ مِنْهُ إِنْ كَانَ مِنْ الْأَوْسِ ضَرَبْتُ عُنُقَهُ وَإِنْ كَانَ مِنْ إِخْوَانِنَا مِنْ الْخَزْرَجِ أَمَرْتَنَا فَفَعَلْنَا أَمْرَكَ قَالَتْ فَقَامَ سَعْدُ بْنُ عُبَادَةَ وَهُوَ سَيِّدُ الْخَزْرَجِ وَكَانَ قَبْلَ ذَلِكَ رَجُلًا صَالِحًا وَلَكِنْ احْتَمَلَتْهُ الْحَمِيَّةُ فَقَالَ لِسَعْدٍ كَذَبْتَ لَعَمْرُ اللَّهِ لَا تَقْتُلُهُ وَلَا تَقْدِرُ عَلَى قَتْلِهِ فَقَامَ أُسَيْدُ بْنُ حُضَيْرٍ وَهُوَ ابْنُ عَمِّ سَعْدِ بْنِ مُعَاذٍ فَقَالَ لِسَعْدِ بْنِ عُبَادَةَ كَذَبْتَ لَعَمْرُ اللَّهِ لَنَقْتُلَنَّهُ فَإِنَّكَ مُنَافِقٌ تُجَادِلُ عَنْ الْمُنَافِقِينَ فَتَثَاوَرَ الْحَيَّانِ الْأَوْسُ وَالْخَزْرَجُ حَتَّى هَمُّوا أَنْ يَقْتَتِلُوا وَرَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ قَائِمٌ عَلَى الْمِنْبَرِ فَلَمْ يَزَلْ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ يُخَفِّضُهُمْ حَتَّى سَكَتُوا وَسَكَتَ قَالَتْ فَبَكَيْتُ يَوْمِي ذَلِكَ لَا يَرْقَأُ لِي دَمْعٌ وَلَا أَكْتَحِلُ بِنَوْمٍ قَالَتْ فَأَصْبَحَ أَبَوَايَ عِنْدِي وَقَدْ بَكَيْتُ لَيْلَتَيْنِ وَيَوْمًا لَا أَكْتَحِلُ بِنَوْمٍ وَلَا يَرْقَأُ لِي دَمْعٌ يَظُنَّانِ أَنَّ الْبُكَاءَ فَالِقٌ كَبِدِي قَالَتْ فَبَيْنَمَا هُمَا جَالِسَانِ عِنْدِي وَأَنَا أَبْكِي فَاسْتَأْذَنَتْ عَلَيَّ امْرَأَةٌ مِنْ الْأَنْصَارِ فَأَذِنْتُ لَهَا فَجَلَسَتْ تَبْكِي مَعِي قَالَتْ فَبَيْنَا نَحْنُ عَلَى ذَلِكَ دَخَلَ عَلَيْنَا رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ فَسَلَّمَ ثُمَّ جَلَسَ قَالَتْ وَلَمْ يَجْلِسْ عِنْدِي مُنْذُ قِيلَ مَا قِيلَ قَبْلَهَا وَقَدْ لَبِثَ شَهْرًا لَا يُوحَى إِلَيْهِ فِي شَأْنِي قَالَتْ فَتَشَهَّدَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ حِينَ جَلَسَ ثُمَّ قَالَ أَمَّا بَعْدُ يَا عَائِشَةُ فَإِنَّهُ قَدْ بَلَغَنِي عَنْكِ كَذَا وَكَذَا فَإِنْ كُنْتِ بَرِيئَةً فَسَيُبَرِّئُكِ اللَّهُ وَإِنْ كُنْتِ أَلْمَمْتِ بِذَنْبٍ فَاسْتَغْفِرِي اللَّهَ وَتُوبِي إِلَيْهِ فَإِنَّ الْعَبْدَ إِذَا اعْتَرَفَ بِذَنْبِهِ ثُمَّ تَابَ إِلَى اللَّهِ تَابَ اللَّهُ عَلَيْهِ قَالَتْ فَلَمَّا قَضَى رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ مَقَالَتَهُ قَلَصَ دَمْعِي حَتَّى مَا أُحِسُّ مِن
Har fortalt oss [Yahya bin Bukair] Har fortalt oss [Al Laits] fra [Yunus] fra [Ibn Shihab] sa han; Har informert meg [Urwah bin Az Zubair] og [Said bin Al Musayyab] og ['Alqamah bin Waqqash] og [Ubaidullah bin Abdullah bin 'Utbah bin Mas'ud] fra historien om [Aisyah Radliallahu Anha] kona til profeten Shallallahu Alaihi Wasallam, da menneskene som baktalte henne spredte sladder om henne med alt de sa, forklarte Allah at hun ville bli fritatt fra disse anklagene. En gruppe mennesker fortalte historier om meg i flokk, noen av dem mottok historien om hendelsen fra andre, slik at historien virket sterk, helt til jeg memorerte ordene til hver av dem de fortalte meg, og noen av historiene bekreftet de andre. Fra Urwah fortalte han meg fra Aisyah, kona til profeten sallallahu alaihi Wasallam sa; at da profeten sallaallahu alaihi wa sallam ville reise, trakk han lodd mellom konene sine. Den som trekker lodd, han er den som går med profeten sallaallahu alaihi wa sallam.» Aisha sa: «Så trakk han lodd mellom oss i en kamp, og pilene mine kom ut i lodd, så jeg gikk med Allahs sendebud sallaallahu alaihi wa sallam. Denne hendelsen skjedde etter åpenbaringen av verset om hijaben. Så ble jeg tatt i min andre. Midt på reisen gikk jeg ned til profeten sallaallahu alaihi wa sallam hadde fullført en krig og han returnerte til Medina. En kveld var jeg med en gruppe muslimer. Da de sovnet, sto jeg opp og gikk til jeg var foran dem. Etter at jeg var ferdig med å utføre mitt arbeid, returnerte jeg for å bli med i den muslimske gruppen. Da jeg kjente på brystet mitt, viste det seg at halskjedet mitt, som kom fra Zhafar, Jemen, var ødelagt. Så jeg gikk tilbake og lette etter halskjedet mitt, søket gjorde meg forsinket. Og en gruppe mennesker som bar ljåen min hadde dratt av gårde, de gikk med ljåen min på kamelen min som jeg pleide å ri på. De trodde at jeg allerede var i den.’ Aisha sa: ‘På den tiden var konene hans tynne og lette, fordi de aldri spiste kjøtt. Men de spiste bare lett mat. Så ingen mistenkte vekten av ljåen når de gikk og bar den. Dessuten var jeg fortsatt liten på den tiden. Til slutt tok de kamelene sine og gikk – fortsatte reisen –. Jeg fant halskjedet mitt da hæren hadde passert. Så da jeg kom til plassene deres, var det ingen som ropte, og ingen svarte. Så gikk jeg tilbake til plassen min der jeg hadde sittet. Jeg håpet at noen – fra den muslimske hæren – ville finne meg og komme tilbake for å hente meg. Da jeg satte meg i plassen min, følte jeg meg søvnig og sovnet. I mellomtiden ble Shafwan bin Mu'atthal Assulami og Dzakwans folk værende bak troppene – og sjekket om noen var igjen –. De gikk tidlig på kvelden, og om morgenen ankom de plassen min. Shafwan bin Al Mu'atthal Assulami så noen som fortsatt sov, så han kom til meg og kjente meg igjen da han så meg. Fordi han hadde sett meg før jeg ble pålagt å bruke hijab. Umiddelbart våknet jeg og hørte ham hvile – ja’ – si, inna lillahi wa inna ilaihi raaji’un – da han kjente meg igjen. Jeg dekket umiddelbart ansiktet mitt med hijaben min. Ved Allah, han sa ikke et ord, og jeg hørte ikke et eneste ord bortsett fra hans istirja’. Til slutt firet han ned kamelen sin, og jeg klatret opp på den. Så gikk han og ledet kamelen – som jeg red på – til vi tok igjen de muslimske troppene etter at de hadde hvilt på Azhzhariah-stranden. Ve dem som har skadet mine anliggender. På den tiden var Abdullah ibn Ubay ibn Salul den personen som sto mest bak sladderet. Til slutt ankom jeg Medina. Etter at vi ankom, ble jeg plutselig syk i nesten en måned, mens folk fortsatte å diskutere anklager rettet mot meg, selv om jeg ikke engang følte det minste skyldfølelse. Så han ble mistenksom overfor sykdommen min. Jeg følte ikke lenger den mildheten til profeten Muhammed (Allahs fred og velsignelser være med ham) som jeg hadde sett fra ham før. Da jeg var syk, kom profeten Muhammed (Allahs fred og velsignelser være med ham) inn og hilste på meg og spurte: «Hvordan har du det?» Det var som om han tvilte på meg, mens jeg ikke følte at jeg hadde gjort noe galt. Etter at jeg følte at jeg begynte å komme meg, gikk jeg ut med Umm Mistah til et privat sted for å forrette meg. Vi gikk aldri ut bortsett fra om natten før det falt på. Det private stedet ble bygget i nærheten av husene våre. Våre anliggender var som våre arabiske forgjengers; vi pleide å ha et privat sted å forrette oss hjemme. Så dro jeg og Umm Mistah – hun er datter av Abi Ruhmi bin Al Muthallib bin Abdi Manaf, og moren hennes er datter av Shakhri bin Amir, tanten til Abu Bakr som Shidiq, og sønnen hennes er Mistah bin Utsabah bin Abbad bin Al Muthallib – tilbake til huset mitt etter at vi var ferdige med forretningene våre. På den tiden skled Umm Mistah fordi hun tråkket på eller satte seg fast i klærne sine. På den tiden sa hun: «Ve Mistah!» Jeg spurte henne: «Hvor ille er det du har sagt? Du har kritisert en mann som har deltatt i slaget ved Badr.» Hun sa: «Ja, hørte du ikke hva han sa?» Jeg sa: «Hva sa han?» Så informerte hun meg med ordene til de som anklaget meg. På den tiden ble jeg sykere, og da jeg kom tilbake til huset mitt, møtte Allahs sendebud (fred og velsignelser være med ham) meg og hilste på meg. Så sa han: «Hvordan har du det?» Jeg sa: «Vil du la meg dra til foreldrene mine?» sa han; «På den tiden ville jeg bekrefte nyhetene fra dem begge. Til slutt tillot Allahs sendebud, sallallahu alaihi wa sallam, meg det. Så gikk jeg til foreldrene mine og spurte moren min: «Å, min mor, hva snakker folk om?» Hun svarte; «Å, min sønn, måtte dine saker bli enklere, ved Allah! Det finnes ingen kvinne som åpenbart er sammen med en mann som elsker henne mens mannen har andre koner, uten at de vil mangedoble anklagene mot henne.» Han sa: «Ære være Allah, er det dette folk snakker om?» sa han; «Den natten gråt jeg, helt til om morgenen ikke tårene mine lenger kunne renne fordi de var utmattede og jeg ikke sov. Da det ble morgen, fortsatte jeg å gråte. Og på den tiden kalte Allahs sendebud, sallallahu alaihi wa sallam, Ali bin Abi Talib og Usamah bin Zaid for å invitere dem til å rådføre seg for å skille konene hans inntil åpenbaringen ikke hadde kommet ned.» Aisha sa: « «Når det gjelder Usamah bin Zaid, ga han råd til Rasulullah sallaallahu alaihi wa sallam med det han visste, nemlig hvor langt hans kone var fra denne handlingen, og hva han visste om naturen av hennes kjærlighet til ham. Usamah sa: «Å Allahs sendebud! De er dine koner, vi kjenner ikke til annet enn godhet.» Når det gjelder Ali bin Abi Talib, sa han: «Allah Azzawajalla vil ikke gi deg vanskeligheter, og det finnes mange andre kvinner foruten ham.» «Og sannelig, hvis du spør slaven din, vil han definitivt være ærlig.» Aisha sa: «Så kalte Rasulullah shallaallahu alaihi wa sallam på Barirah og spurte: «Å Barirah! Ser du noe som tviler på deg om Aisha?» Barirah svarte: «Ved Ham som sendte deg med sannheten, hvis jeg så noe galt med ham, var det ikke noe mer enn at da han var barn, sovnet han mens han ventet på melet i familien sin, så kom et tamt dyr og spiste ham.» Så reiste Rasulullah shallaallahu alaihi wa sallam seg og ba om et argument fra en mann ved navn Abdullah bin Ubai bin Salul. Da Rasulullah shallaallahu alaihi wa sallam var på prekestolen, sa Rasulullah shallaallahu alaihi wa sallam: «Å alle muslimer, hvem vil gi meg et argument fra en mann som har skadet familien min? Sannelig, ved Allah, jeg vet ikke noe om familien min annet enn godhet alene. De hadde fortalt meg om en mann som jeg ikke visste noe annet om enn godhet. Og nei!» «Man møter min kone med mindre hun er sammen med meg.» Sa'ad bin Mu'adz Al Ansari sa: «Å Allahs sendebud! Jeg vil hjelpe deg.» Greit, hvis personen som sprer ryktet er fra Bani Aus, vil jeg hogge av nakken hans. «På den annen side, hvis det kommer fra våre brødre fra Banu Khazraj, vennligst beordre oss slik at vi utfører dine ordre.» Sa'ad bin Ubadah – han var lederen av Banu Khazraj, han var en rettferdig mann. Imidlertid hadde han fortsatt en fanatisk holdning – sa han til Sa'ad bin Mu'ad: «Ved Allah, du vil ikke være i stand til å drepe ham, og du vil ikke være i stand til å drepe ham.» Så reiste Usaid bin Hudlair seg, og han var nevøen til Sa'ad bin Mu'adz, og sa til Sa'ad bin Ubadah: «Du lyver, vi skal virkelig drepe ham fordi du er en hykler som krangler med hyklere.» Situasjonen ble stadig mer opphetet mellom Aus- og Khazraj-barna, til det punktet at de ville drepe hverandre mens Allahs sendebud (fred være med ham) fortsatt sto på prekestolen. Så roet Allahs sendebud (fred være med ham) dem ned til de ble stille, og han ble også stille. Det Dagen etter gråt jeg til tårene rant ut, og jeg brukte ikke kohl når jeg sov. Neste natt fortsatte jeg å gråte til tårene rant ut, og jeg brukte ikke kohl når jeg sov. Foreldrene mine trodde at gråten min ville skade hjertet mitt. Aisha sa: «Så satte de seg begge ved siden av meg mens jeg fortsatte å gråte. På den tiden ba en kvinne fra Ansar om tillatelse til å møte meg, og jeg tillot henne det. Hun satte seg ned og gråt med meg. Mens vi var i den tilstanden, kom Allahs sendebud (fred være med ham) til oss, hilste på oss, og satte seg deretter ned.» Hun sa: «Han har ikke sittet ved siden av meg på en måned siden det ikke ble åpenbart ham åpenbaringer angående mine anliggender.» Hun sa: «Allahs sendebud (fred være med ham) vitnet og sa hilsener mens han satt. Han sa: «Amma ba'd, O Aisyah, sannelig har denne og den slags nyheter nådd meg. Sannelig, hvis du unnslipper det fordi du ikke gjør det, måtte Allah Azzawajalla holde deg unna. Men hvis du begår denne synden, be Allah om tilgivelse og angre til Ham. Fordi en tjener som innrømmer sine synder og deretter angrer, vil Allah akseptere hans anger.» Aisha sa: «Da Rasulullah shallaallahu alaihi wa sallam var ferdig med å snakke, rant tårene mine enda hardere til jeg ikke lenger kunne føle tåredråpene.» Jeg sa til min far: «Svar på hva Allahs sendebud (fred være med ham) sa om meg.» Min far sa: «Jeg vet ikke, ved Allah, jeg vil ikke snakke med Rasulullah sallaallahu alaihi wa sallam.» Så sa jeg til min mor: «Svar på hva Allahs sendebud (fred være med ham)» «Måtte Allah være med ham) sa om meg!» sa moren min; «Ved Allah, jeg vet ikke hva jeg skal si til Allahs sendebud (Allahs fred og velsignelser være med ham).» Aisha sa; Jeg sa; «Jeg er en ung jente, jeg har ikke lest Koranen mye. Ved Allah, jeg vet at du har hørt dette før du føler deg trygg og tror på det. Hvis jeg forteller deg at jeg er langt fra den handlingen, og Allah den allmektige vet at jeg er langt fra den handlingen, vil du ikke tro meg. Hvis jeg tilstår noe for deg, og Allah den allmektige vet at jeg er langt fra den handlingen, vil du absolutt tro meg. Ved Allah, det er ikke noe ord mellom meg og deg, bortsett fra som Abu Yusuf sa: Tålmodighet er godt, og Allah er den som søker hjelp mot det du anklager.» Aisha sa; «Så endret jeg stilling og la meg ned på sengen min.» Hun sa: «Ved Allah, på den tiden visste jeg at jeg var langt fra den handlingen, og Allah Azzawajalla vil holde meg unna fordi jeg var langt fra den handlingen. Men ved Allah, jeg forventet ikke at den åpenbaringen ville komme ned i mitt tilfelle. Og egentlig føler jeg at saken min føles mer triviell enn at Allah Azza wa jalla sa til meg med en åpenbaring som ble lest. Men jeg håper bare at det i profeten sallaallahu alaihi wa sallams drøm vil bli vist at Allah Azzawajalla distanserte meg fra denne handlingen.» Aisha sa: «Ved Allah, Allahs sendebud sallaallahu alaihi wa sallam forlot ikke sin forsamling, og ingen forlot huset før Allah Azzawajalla sendte ned en åpenbaring til sin profet. Så hans tilstand forandret seg, slik endringer vanligvis skjer når åpenbaringen kommer, svetten hans fortsatte å strømme selv om det var vinter. Dette var fordi vekten av ordet som hadde blitt åpenbart for ham var så tung.» Aisha sa: «Da Rasulullah sallaallahu alaihi wa sallam mottok de gode nyhetene,» sa han. lo, og den første setningen han sa den gangen var: «Gode nyheter, O Aisyah! Allah Azza wa jalla har holdt deg unna denne handlingen.» Så sa moren min til meg: «Stå opp mot ham.» Jeg sa: «Ved Allah, jeg vil ikke stå imot ham, og jeg vil ikke prise unntatt Allah Azza wa jalla. Han er den som har sendt ned åpenbaringer som forklarer hvor langt unna jeg er. Allah Azzawajalla. Har åpenbart et vers som betyr: Sannelig, de som bringer falske nyheter er fra din gruppe, opptil ti vers. Allah Azzawajalla har sendt ned flere vers som forklarer hvor langt jeg er fra denne handlingen.» Aisha sa: «Tidligere pleide Abu Bakr å gi almisser – gi betalinger – til Misthah, fordi han var hans slektning og han var en fattig mann. Han sa: «Ved Allah, jeg vil aldri hjelpe ham for alltid etter at han anklaget Aisyah.» Så sendte Allah Azzawajalla ned en åpenbaring, som betyr: «Og ønsker ikke de som har – opp til Hans ord – at Allah tilgir dere?» Abu Bakr sa: «Ved Allah, jeg ville vært lykkeligere om Allah ville tilgi meg.» Så gikk han tilbake til å hjelpe Misthah slik han vanligvis hjalp ham. Abu Bakr sa: «Sannelig, jeg vil ikke slutte å hjelpe ham for alltid.» Aisha sa: «Profeten sallaallahu alaihi wa sallam spurte Zainab bint Jahsy, kona til profeten sallaallahu alaihi wa sallam, angående hva som skjedde med meg: «Hva vet du, hva har du sett, eller hvilke nyheter har nådd deg?» Han svarte: «Å Allahs sendebud! Jeg tar alltid vare på hørselen og synet mitt, og jeg vet ingenting annet enn gode ting.» Aisha sa: «Selv om hun var blant konene til profeten sallaallahu alaihi wa sallam, som følte seg overlegen meg, var det bare Allah som passet på henne med en god holdning, selv om søsteren hennes, Hamnah bint Jahsyin, hatet henne, så hun var blant dem som spredte falske nyheter.»